KOMMENTAR//

«Det vi helt sikkert må ha, er plass til unge»

Voksesmertene i Golf-Norge er nå ganske vonde. Løsninger må finnes om golfklubbene skal holde seg levende også de neste tiårene, skriver redaktør Tom Erik Andersen.

Grini GK
Kommentar: Tom Erik Andersen
Interessen for golf er nå stor blant barn og unge. Det viktige er å finne løsninger for å ta dem imot, som her på Grini GK.
Publisert Sist oppdatert

NB! Dette innlegget er en kommentar. Meningene er artikkelforfatterens egne.

JEG HÅPER DU leste saken til journalist Nicolai Landmark på norskgolf.no i helgen.

Den omtaler Andreas Ulmo, tidligere pro på Oppegård Golfklubb og nå driver av eiendomsselskapet Cresco, som lenge har ivret for å gi klubben et nytt «juniorhus» hvor barn og unge kan trene, leke og henge.

Ulmos motivasjon er å øke antall juniorer i Oppegård GK. Og det meste var klart: Huset var tegnet, festekontrakten avtalt med kommunen og Cresco sto klare til å ta hele regningen på bygget. Men Oppegård GK takket nei til den sjenerøse gaven. 

Styrets forklaring var like enkel som den var trist: «Vi har ikke kapasitet til å øke junioraktiviteten akkurat nå.»

FOR EN SOM HAR LEVD lenge nok til å huske kvinnefotballens vonde barndom, gir det flashback til en mørketid der mannsdominerte fotballklubber med et A-lag og en gressbane sa nei til å etablere egne jentelag. 

Også da var argumentasjonen at de «ikke har kapasitet, ikke har plass». For gutta fylte opp treningstimene på gressbanen.

Så sent som i 1976 skulle Norges Fotballforbund anerkjenne kvinnefotball. Fram til da hadde et nedarvet husmorideal og alvorlige menn holdt jentene borte fra banen i flere tiår – og samtidig redusert fotballens muligheter til å vokse.

I dag, snart 50 år senere, kjenner vi den rivende utviklingen. 

Ingen idrett i Norge samler flere jenter enn fotball. I 2022 hadde landets klubber over 115 000 aktive fotballjenter, nesten samtlige barn og unge.

POENGET NÅ er ikke kjønnskamp. Poenget er hvordan fotballen – ikke uten motstand – klarte å endre sine vaner og ta imot nye brukergrupper som ønsket å utforske idretten.

Golf-Norge står ved en lignende veiskille. Etter ti år med nedgang i medlemstallene, har pilene pekt oppover siden pandemien. Nøkkeltallene til Norges Idrettsforbund viser at ingen idretter har vokst mer enn golf de siste åra. Over 30.000 nye golfspillere har kommet til, og størst er veksten blant unge voksne.

Noen forklarer hele framgangen med pandemi, men «den nye boomen» i Golf-Norge handler om mer enn smitteeffekten av hjemmekontor og fint vær. Det er også makro-trender og nye forbilder som gjør at golf, tennis og klatring har størst absolutt vekst, og at idretter som basket, brett- og hundekjøring øker mest i prosent. 

Spørsmålet er ikke om interessen for golf er der. Spørsmålet er om vi evner å ta imot alle de nye. Og det er ingen grunn til å fjerne barnebilletten riktig ennå. 

Den nevnte rapporten fra NIF avslører at norske golfklubber hadde 3 162 medlemmer mellom 6 og 12 år i 2022. Til sammenligning hadde fotballen 164 000, turning 56 000 og svømming 47 000.

Den nevnte rapporten fra NIF avslører at norske golfklubber hadde 3 162 medlemmer mellom 6 og 12 år i 2022. Til sammenligning hadde fotballen 164 000, turning 56 000 og svømming 47 000. 

At golf fortsatt er en aktivitet for godt voksne, illustreres kanskje best med følgende: 

Ved siste opptelling var flere barn mellom 6 og 12 år tilsluttet Norges Amerikanske Idretters Forbund – med amerikansk fotball, cheerleading, disksport og lacrosse – enn i norske golfklubber samlet. 

Vi har altså en jobb å gjøre sammen. 

DA FOTBALLEN FØRST bestemte seg for å omfavne jentene, igangsatte de også en storstilt anleggsutvikling for å tilrettelegge for økt aktivitet. Gamle gressbaner ble erstattet med kunstgress som tidoblet antall brukstimer. Mindre områder ble omgjort til ballbinger som ønsket de yngste aktive velkommen. Og flomlys forlenget dagen i begge ender.

Løsningene er ikke nødvendigvis de samme for golf. Men løsninger må finnes dersom golfklubbene skal holde seg levende også de neste tiårene.

Vi har allerede den eldste medlemsmassen blant alle særforbund i NIF. Vi trenger påfyllet av barn og unge som utgjør framtiden i norske golfklubber. Vi har sammen vedtatt på Golftinget å tilby de yngste mer organisert trening over hele Norge, som igjen vil kreve treningstid og skjermede starttider på range og bane.

VOKSESMERTENE i Golf-Norge er nå ganske vonde. Ved inngangen til en ny sesong er det et økende antall golfklubber som har sagt stopp, de tar ikke inn flere medlemmer. Hos mange er ventelistene lange. 

Vi har allerede den eldste medlemsmassen blant alle særforbund i NIF. Vi trenger påfyllet av barn og unge som utgjør framtiden i norske golfklubber.

Men selv etter flere år med massiv medlemsvekst er det ingen nye golfbaner på tegnebrettet. Det kan virke som om ti år med nedgang – fra 2010 til 2019 – skremte bort alle som gikk med planer om å bygge golfbane i Norge. Og kanskje er det heller ikke flere 18-hullsbaner vi trenger akkurat nå.

Kanskje er det flere 6-eller 9-hullsbaner nær boligområder hvor barn bor? Kanskje en utvidelse av rangen? Et treningsområde med flomlys? En korthullsbane bak i kroken? En ny øvelsesgreen til organiserte økter? En simulator til helårs aktivitet? Eller kanskje et juniorhus for å trene, leke og henge?

Det vi helt sikkert må ha, er plass til unge.

Powered by Labrador CMS