norskgolf.no

Min kjære far tok turen over dammen for å delta på vår ”graduation ceremony,” og skal overvære denne ukens NCAA Regional i Ann Arbor, Michigan. Kun de fem beste lagene fra hver av de seks regionturneringene kvalifiserer seg for The National Championship, så vi må utvilsomt spille på vårt beste om det skal være noe håp om å avansere.

Fra og med nå kan jeg fokusere utelukkende på golf uten å bekymre meg for det akademiske, og dette er rett slett en ubeskrivelig befrielse. Jeg gleder meg til å spille turnering igjen, og håper på å bygge videre på selvtilliten fra min seier for noen uker siden. Vi bør ha en veldig god sjanse til å kvalifisere oss for collegegolfens store finale, og jeg akter å gjøre mitt aller beste for å forlenge Baylorkarrieren med ytterligere et par uker. At min tid som Baylorbjørn går mot slutten er selvfølgelig vemodig, men samtidig er det en veldig spennende tid jeg nå går i møte.

Etter lang tid med usikkerhet og grubling, begynner jeg nå å nærme meg en god plan for starten på min proffkarriere. De fleste som følger med, fikk med seg gnisningene som oppsto mellom meg og NGF for noen måneder siden, og dette er noe jeg tidvis har tenkt veldig mye på. Kommunikasjonen har ikke vært den beste med tanke på verken mengde eller kvalitet, men det ser ut til at vi nærmer oss en løsning alle kan leve med.

Jeg har flørtet en del med ideen om å satse utelukkende i USA, men etter en del diskusjon med Frode Scheie og Øyvind Rojahn, ser det ut til at jeg vil forsøke å kombinere det beste fra begge verdener. Med tanke på mine muligheter og fremganger her i USA, er det ingen tvil om at jeg trives og at jeg gjerne vil etablere meg her borte på lang sikt. Forbundets tilbud til nyetablerte proffer begynner imidlertid å bli veldig bra, så det ville kanskje vært dumt ikke å benytte seg av snarveiene de kan tilby meg i startfasen.

Det å etablere seg som profesjonell golfspiller er en omfattende prosess med mange faktorer, og som planlagt reiser jeg hjem til Norge en gang i juni. I ledetog med forbundet skal jeg forsøke å sy sammen et bra turneringsprogram for sommermånedene før jeg angriper Q-School til høsten. Datoer for kvalifiseringer har ikke blitt offentliggjort enda, men siden dette er det siste året med PGA Tourens eksisterende system har jeg lyst til å prøve meg der.

Jeg trenger ingen påminnelser om hvor trangt dette nåløyet er, da dette allerede er klinkende klart i mitt hode. Selv om det er viktig å være realistisk, har jeg likevel aldri sett poenget i å fokusere så mye på hvor krevende det er å lykkes på ulike  arenaer. Golf er en veldig rettferdig idrett med tanke på at scoren på veggen avgjør din skjebne til enhver tid, og det er nettopp dette som gjør det hele så spennende. Når det kommer til stykket er alt opp til en selv, og jeg hadde aldri vurdert en karriere som golfspiller om jeg ikke trodde det var mulig å lykkes.

Det er definitivt en del ting som må drøftes og diskuteres før jeg tar noen endelige avgjørelser, og jeg er veldig opptatt av profesjonalitet og grundighet i alle ledd av prosessen. Å spille med gress under bena hele året ser jeg på som en essensiell forutsetning om man vil lykkes i det lange løp, og derfor er det viktig for meg å opprettholde mine kontakter og muligheter her i USA.

Med fri adgang til førsteklasses baner og treningsanlegg her borte, ville det vært idiotisk ikke å utnytte seg av dette når tid og anledning tillater det. Derfor både håper og tror jeg at vi kan komme frem til en løsning som fungerer både for meg og Norges Golfforbund.

Veien til suksess varierer fra person til person, og jeg er veldig opptatt av å finne en vei som jeg tror på selv. Jeg er overbevist om at turneringserfaring er det eneste som gjelder om man ønsker å utvikle seg videre, så jeg planlegger å spille det aller meste jeg kommer med i. Dette krever riktignok en hel del rent økonomisk, så det jobbes fortsatt hardt med å finne støttespillere til min satsing. Alle ideer og bidrag kommer godt med, og som jeg har nevnt tidligere er det ingen grunn til å nøle med å ta kontakt!

Det å lykkes i en idrett som golf er på ingen måte en sprint, men et maraton. Man må bygge stein for stein over lang tid, og tåle å få seg en på trynet i ny og ne. Jeg er forberedt på at det er mye som kan bli litt tungt i starten, men jeg tror man må lære seg å like denne prosessen om man ønsker suksess på lang sikt.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på alle utfordringer som venter meg de neste uker, måneder og år. Følg med videre her på bloggen!