– Jeg brenner for det her. Jeg har lyst til å utvikle meg som trener, slik at jeg kan hjelpe alle slags utøvere med å bli enda bedre i golf. 

Det sier Tonje Justsen (38) fra Moss & Rygge GK. Hun er en av 26 som er en del av det rekordstore kullet på trener 3-utdanningen til Golfforbundet. 

– Jeg har lyst til å bevise at man ikke trenger å være en sinnsykt god golfer for å være en god trener, forteller hun til Norsk Golf. 

Hun startet smått med idretten sammen med moren sin i 2004, men la det raskt på hylla. Helt frem til koronapandemien kom og gav hele golfen en oppsving. Og da hun kom i gang med golfen igjen tok det ikke lang tid før hun hoppet på trenerløypa. 

– I 2022 fikk jeg tilbudet om å ta trener 1 gjennom klubben jeg var medlem i, året etter ble det trener 2, mens nå er jeg altså i gang med det siste steget. Jeg synes det er utrolig spennende å være en del av dette og kunne bidra der jeg kan, forteller Justsen. 

På hjemmeklubben Moss & Rygge har hun for øyeblikket ansvaret for VTG-kurs, juniorene mellom 12 og 16 år, dametreningene og arrangementene med foreningen Ett Slag Av Gangen. 

– Og på sommeren har jeg de aller minste i Knøttegolfen, legger hun til. 

Kombinerer alpint og golf

Juststen har gått trenerløypa (se faktaboks journ.anm) i raskt tempo, og mener noe av det beste med opplegget er erfaringsutvekslingene med andre deltakere. 

Det stiller medstudent Frida Moholdt (24) seg enig i. 

– Jeg synes det faglige opplegget på disse samlingene er veldig bra. Å snakke sammen og dele erfaringer gir god innsikt i hverandres utfordringer og hvordan man bør løse dem, sier hun. 

24-åringen går en bachelor med spesialisering i trenerrollen på Høgskolen i Innlandet, men egentlig med en helt annen idrett. 

– Der studerer jeg til å bli alpintrener, men gjennom hjemmegolfklubben min Bærum fikk jeg mulighet til å ta trener 1-kurset, og likte det veldig godt. 

– Siden begge trenerløypene tilbys på høyskolen kombinerer jeg nå de to idrettene. 

– Hvordan får du til det? Det er jo to ganske forskjellige idretter?

– De er likere enn man skulle tro. Begge to er veldig tekniske med masse fokus på det, så det er gode paralleller mellom dem, svarer hun. 

Gi tilbake

Sistemann i dette trekløveret er Andreas Tendenes (31) fra Jæren GK i Rogaland. Tidligere i livet var han en satsende proffspiller med gode juniorresultater på Titleist Tour (dagens Srixon Tour journ.anm.) og etterhvert på proffnivå på Nordic Golf League. 

– Golfen har gitt meg så mye, så nå ønsker jeg å gi tilbake, forteller han. 

I hverdagen er han idrettslærer på Bryne videregående skole, og har blant annet bidratt til at skolen nå har golf som et av fagene på skolen. Ved siden av lærerjobben ønsker han altså nå å bidra enda mer til barn og unge i regionen. 

– Det å kunne bidra til at barn og unge opplever mestring og utvikling på golfbanen er noe av det beste jeg vet. Det er derfor jeg har lyst til å bli en bedre trener, utdyper Tendenes. 

Jærbuen setter pris på opplegget NGF og PGA har satt sammen for de som ønsker å bli golftrenere i Norge. 

– Alle tre stegene (trenerløypa journ.anm.) virker godt gjennomtenkt og man ser poenget med hvert enkelt steg. Hele veien har det vært kompetente undervisere som gjør en god jobb, sier han om trenerutdanningen. 

Tidenes største deltakerkull

Justsen, Moholdt og Tendenes er bare tre av det som er tidenes største kull på trener 3-utdanningen. Og to av dem tar den på siden av vanlig jobb. Dette fenomenet er forholdsvis nytt forklarer Vegard Andreas Haugen, trenerutviklingsansvarlig i Golfforbundet. 

– Frem til 2019 måtte man gå en bachelor i trenerrollen for å få en PGA-tittel. Det må man ikke gjøre noe lengre, som vi ser på noen av deltakerne her i dag. Nå kan man gå de tre samlingsbaserte stegene over en tidsperiode og få en PGA Coach-tittel, forteller han. 

Forskjellen mellom en fullverdig bachelor og den nye samlingsbaserte tilnærmingen er at man får tittelen PGA Professional for bachelorgraden og PGA Coach for den andre. 

– Men det betyr ikke at man få mer golffaglig innhold i PGA Professional-ruten. Man får en større ryggsekk om den generelle biten om å være trener, uavhengig av idrett. Det er like mye golf i begge to, utdyper han. 

Haugen tror denne strukturelle endringen har bidratt til et økende antall deltakere på trener 3-kursene de siste årene. Siden endringen har det vært tre kull, som alle har sett flere påmeldte enn det forrige. 

I 2020 var det 7, i 2022 var det 9 og i 2024 er det hele 26 deltakere. Også kjent som nesten en tredobling.

Norge bryter med normen

Mange sitter nok med en antakelse at man må være en god golfspiller for å være en god golftrener. Og selv om det selvfølgelig hjelper, er ikke det nødvendigvis sannheten. 

Haugen forklarer at både alderen og nivået til deltakerne på årets trener 3-kull er veldig variert. 

– Den eldste har passert 60, mens den yngste er i starten av 20-årene. 40 års spenn i hver ende synes vi er moro, sier han. 

– I tillegg har vi ikke noe lengre en «spillertest» av kursdeltakerne som vi hadde før, legger han til. 

Før måtte alle som ønsket å bli PGA-medlemmer gjennom en Player Ability Test for å bevise at de var gode golfere. For å bestå den måtte en deltaker spille 36 hull med en samlet score som ikke er dårligere enn femten over banens par (eksempel: par 72 x 2 = 144 + 15 = 159 slag). 

– Sånn sent er Norge unike om at vi ikke har den lengre. Vi legger ikke vekt på at man er en god golfer – vi ønsker oss gode trenere. Skal vi si nei til folk som kan bli superdyktige trenere bare fordi de ikke har vært på et landslag? spør Haugen retorisk. 

– Det er ingen som stiller spørsmål til Leif Olav Alnes (treneren til friidrettsutøver Karsten Warholm journ.anm.) om han var rask til å løpe i ungdommen. Det er det ingen som bryr seg om, fordi de leverer resultater sammen. 

– Den holdningen ønsker vi å introdusere mer inn i Golf-Norge, og føler allerede at vi opplever suksess med det, understreker Vegard Andreas Haugen.