Anna Crawford mener 2023 gir et godt bilde på utfordringer som norske golfbaner står overfor. Tidligere i år har mange baner på Østlandet nærmest tørket ut på grunn av lite vann. Nå, etter ekstremværet, er det motsatte tilfellet.

I øyeblikket er hennes egen klubb, Tyrifjord GK, stengt som følge av flom og ekstremvær.

LES OGSÅ: Golf-Norge herjes av uvær. – Tror og håper det går bra

Etterlyser mer fokus på vann

I høst legges ny virksomhetsplan for golf-Norge ut på høring, der det blant annet settes stort fokus på å fortsette økningen fra 2020 i antall golfspillende nordmenn. Crawford mener at det er viktigere å snakke om andre ting for å nå Golf-Norges felles mål.

– I den nye virksomhetsplanen prater man om at den største trusselen i Golf-Norge er at medlemstallet går ned. Jeg vil si at den største utfordringen er vann. Om det er for lite eller for mye, det er det vi må forberede oss på og snakke om, sier Anna Crawford til Norsk Golf, og forklarer:

– Vi trenger mannskap som takler de klimatiske forholdene i denne delen av verden. Det er for lite fokus på dette nå. Norske klubber må kunne ansette flere på heltid på bedre premisser. Har vi ikke dyktige fagfolk, så har vi ingenting. Vi trenger vann og greenkeepere. Vi må snakke om klima og miljø, og klimaregnskap. Vi har mindre og mindre hjelp til å få gresset til å vokse slik vi vil, og det er det vi må snakke om hvis vi skal fortsette å spille golf på grønt gress.

– Trenger et felles løft

Crawford roser golfforbundet (NGF) for innsatsen og ansvarsviljen til å hjelpe norske klubber under koronapandemien, og etterlyser lignende innsats nå.

– Det er ikke for få golfere i Norge, men vi må kunne gi dem gress. Det gjør vi med vann og ansatte som forstår seg på klima, sier hun.

– Har vi ikke for mye vann, har vi for lite. Baner rundt oss har gamle rør i bakken og sprinkler som sprøyter i alle retninger. Hvordan skal vi få til å vanne når det er tørt, ivareta miljø, og lagret vann når det kommer for mye? Det er det vi må snakke om, gjentar hun – og etterlyser et større fagnettverk og greenkeepere som snakker sammen.

– Vi trenger høyere utdanning og kurs, og vi trenger greenkeepere ansatt i helårsstillinger. Skal vi ha baner i verdensklasse og flere stjerner etter Viktor og Celine (Hovland og Borge, journ.anm.) må vi ha baner som matcher det.

Crawford tenker først og fremst på de mange unge og eldre som rammes.

– Golfforbundet snakker om medlemstall, men jeg vil snakke om grønne timer og antall timer vi får mennesker ut i frisk luft. Her har vi gått fra 30 juniorer til 150 i løpet av kort tid. Og tenk hvilken folkehelse vi bidrar med. I morgen har vi hatt stengt i en uke. Det er fælt for de unge, men tenk på de som er pluss 65. Det er de som sitter hjemme nå. Golf er deres medisin, sier Tyrifjord-lederen.

Store ressurser til utdanning

Pål Melbye er anleggssjef i NGF. Han har lest Crawfords uttalelser til Norsk Golf, og sier at golfforbundet forsøker å bidra på en rekke måter til det Crawford etterlyser, blant annet det som handler om mer fagfolk i norske golfklubber.

– Vi har satset stort og brukt mye ressurser på greenkeeper-utdanning, som er et grunnleggende og et videregående kurs som går over henholdsvis to og fire uker. Til sammen har 77 personer deltatt. Utover det finnes det ikke noe offentlig utdanning når det gjelder den biten, sier Melbye.

Skal man ta høyere utdanning innen greenkeeperfaget, må man kikke til for eksempel Sverige, Skottland og USA. Når det gjelder klima og miljø, var dette tema blant annet på Golfforum i 2021, hvor forbundet inviterte en klimaforsker.

– Han holdt et foredrag om klima og miljø, og at vi må forvente oss at det bli våtere, villere og varmere i framtida. Den klare beskjeden er at når det først blir tørkeperioder, så varer de lenger, og når det regner, så kommer det veldig mye over kortere tid, forteller Melbye.

Støtteordninger til investeringer

I forbindelse med golftinget som arrangeres på Gardermoen i november, har golfforbundet planlagt en fagdag med fokus på reparasjoner og forebygging av vinterskader.

– Vi har vedtatt et anleggspolitisk dokument, og der poengterer vi dette med å forberede seg på en vanskeligere framtid. Det går både på å bli kvitt vannet som kommer, men også det å sikre seg vannkilder og oppgraderte vanningsanlegg med tanke på tørkeperioder, forklarer han.

– Men dette koster penger som golfklubbene ikke har?

– Ja, det koster penger, og det å investere i det som ligger under bakken er ikke det mest sexy man kan foreslå i en golfklubb. Men kanskje er det noe av det viktigste. Det å sikre tilgang til vann og ha bra vanningsanlegg kommer til å bli veldig viktig framover.

– Fins det økonomiske støttemuligheter?

– Ja, det fins, og vi hjelper klubbene i den prosessen. Man kan for eksempel søke om spillemidler til både bygging og oppgradering av idrettsanlegg. Det kan man også gjøre i golfen. Vanningsanlegg er et godkjent søkeobjekt. Alle golfklubber kan søke, foruten noen private baneselskap som ikke faller innenfor ordningen.

Golfens økonomiske paradoks

Melbye sier at det er et paradoks at det i dag ikke er flere ansatte i norske golfklubber enn det var for sju år siden da antall norske golfspillere var førti prosent lavere enn i dag – etter voldsom vekst under koronapandemien og som følge av «Viktor Hovland-effekten».

– Det er vanskelig å svare på hvorfor det er slik, men det er ingen tvil om at det er knyttet til økonomi. Alt er knyttet til økonomi, og hva klubbene selv tenker at de har mulighet til. Nesten femti prosent av norske golfbaner har ingen ansatte, og det vil jeg tro er et veldig høyt tall. Frivilligheten på norske baner har alltid vært veldig høy, sier Melbye.

Skal en golfklubb investere i siste skrik innen vanningsanlegg, dreneringssystem, utstyr og banemannskap med høyere utdanning, handler det til syvende og sist om penger.

– Mange norske golfspillere syns at medlemskontingenten er veldig høy, men samtidig drar de ei uke til Spania og bruker det dobbelte av hva medlemskontingenten er på. Den generelle prisstigningen har vært mye høyere enn medlemskontingenten i norske golfklubber, så i praksis er det blitt billigere og billigere å spille golf i Norge de siste årene, poengterer Melbye.

Han viser til at vinterskader koster 12 000 kroner per green etter en normal vinter i Norge. Det tilsvarer 25 millioner kroner i Golf-Norge til skader og reparasjoner. I tillegg kommer forsinket start som fører til tapte greenfee-inntekter, i tillegg til ryktet om at banen er «dårlig».

– Så hvorfor skal man tørre å satse med fare for tørke, flom og dårlig rykte hengende over seg?

– Det er alltid slik at forebygging er billigere enn reparasjon. Så det å ha dyktige folk heltidsansatt, er en gevinst.

Klubbene vedtar egne mål

Når det kommer til Crawfords ønske om at Golf-Norge må fokusere mindre på medlemstall og mer på vann, klima og bemanning, understreker Melbye at det ikke er golfforbundet som bestemmer innholdet i Virksomhetsplanen – styringsverktøyet som vedtas på Golftinget.

– Forslag til ny plan for årene 2024 til 2027 ligger nå ute på høring. Der har vi et hovedmål som heter «flere og bedre golfspillere i bærekraftige klubber», for vi ser at jo flere medlemmer man har, jo bedre er det for økonomien i klubbene, sier Melbye.

– Men innholdet i den planen/planforslaget er mulig å endre hvis ønskelig?

– Absolutt. Dette er forslaget til klubbrådet, som består av representanter fra femten klubber, som ble oppnevnt. Når man snakker om medlemstall og hva golfforbundet vektlegger, så gjør ikke NGF annet enn det som står i virksomhetsplanen, og den er det Golftinget som vedtar, altså klubbene selv.

EKSTREMVÆRET HANS//

Her har Hans herjet: – Det er i kriser at mennesker viser seg på sitt vakreste

EKSTREMVÆRET «HANS»//

Golf-Norge herjes av uvær: – Tror og håper det går bra