Etter regnet

De mørke skyene tårnet seg opp over trærne på Storøya. På skjermen advarte meteorologene mot det som kom. De ba folk om å skalke lukene.

– Det var en katastrofe, sier Anna Crawford.

Ti måneder er gått siden ekstremværet med det uskyldige navnet rammet golfklubben som nettopp hadde bygd om de ni første hullene. Fra mandag til onsdag kom det 200 millimeter regn, tilsvarende to meter snø vinterstid.

Brua ble oversvømt, banen nær ødelagt.

 FOLK STILTE OPP// – Det er i kriser at mennesker viser seg på det vakreste, sier Tyrifjords daglige leder og lar blikket vandre over vårgrønne fairwayer. På himmelen er sola tilbake. Og få steder i landet lyser den opp et flottere motiv enn på Storøya.

– Det har vært snakket mye om medlemstall i Golf-Norge de siste tiårene. Men det vi opplevde her i fjor var en kraftig påminnelse. Den største utfordringen er ikke antall medlemmer. Den største utfordringen er vann. For lite eller for mye, understreker Crawford.

Ekstrem tørke og like ekstreme nedbørsmengder er like galt for norske golfbaner. I en verden hvor bærekraft, miljø- og klimaspørsmål diskuteres globalt, er det vanskelig å finne svarene lokalt.

Men Crawford er klar som dråpene.

– Vi trenger mannskap som håndterer de klimatiske forholdene i denne delen av verden, sier hun. – Og derfor er interesserorganisasjonene og utdanningene i golf så viktige. Ingen robotklippere kan hjelpe deg når katastrofen rammer. Har vi ikke dyktige fagfolk, så har vi ingenting.

LUCKY OG GJENGEN // Heldigvis har Crawford flere kompetente hoder i Tyrifjord, fem på heltid og fem sesongarbeidere. På klipperen nedenfor terrassen sveiper Moses «Lucky» Ntuli over den attende greenen. Den blide sør-afrikaneren er tilbake på jernhesten etter lang tid med manuelt ekstraarbeid.

– Hard work! bekrefter Lucky og smiler som en Lotto-vinner.

I tre dager herjet Hans på Storøya. Men det var følgene av nedbøren som gjorde mest skade. Crawford tar oss med ut på hull 11.

– Her kom vi ikke utpå med maskiner på seks uker. Vi forsøkte som best å holde gresset nede for hånd. Men da vannet endelig trakk seg tilbake og grunnen var stabil nok, var fairwayen ødelagt. Vi har jobbet alt opp fra grunnen igjen, forklarer hun.

Det skortet ikke på hjelpere. Hele klubben sto på hodet for å redde banen. Folk strømmet til for å gjøre en innsats.

– Vi så det under koronapandemien, og vi så det under Hans. Folk stiller opp når det virkelig trengs. Og i alt slitet skapes det også mye positivt. Kriser bygger tilhørighet og samhold, det bygger klubb.

På det verste sto brua over til Storøya åtti centimeter under vann.

– Vi gikk med trillebår og spader, håndklippet banen, brukte båt for å komme ut til den nye greenen på hull seks. Vi satte oss fast med maskiner, og sleit for å få dem løs igjen.

Anna rister på hodet. Nærmere tre millioner kroner ble regningen etter uværet. Kravet rundt avbruddsforsikringen er nå avklart, men erstatningen fra Naturskadefondet lar vente på seg. Det var store skader i et stort område, mange ble rammet og mange ønsker hjelp.

Men sola skinner igjen på Storøya nå. De siste årene har grunneieren fjernet over 4000 trær, og resultatet er slående vakkert. Hvor enn du snur deg, i alle retninger, har du et postkort foran deg, et lite stykke Norge.

Det er første ni vi er her for å se.

MILLIONER TIL OMBYGGING// Den 15. september 2021 ble det første spadetaket tatt på Tyrifjord Golfklubb. Med et budsjett på ti millioner kroner er de første ni hullene bygd om med nye greener, nytt sprinkleranlegg på de nye områdene, ny drenering, ett nytt hull og tre nye teesteder.

– Vi ville lage en topp moderne bane for framtiden. Med oppgraderingen er den ikke bare blitt vakrere, den er også mer spennende, lover Crawford og sender oss ut på første tee med en av sine tillitsvalgte.

Det var faktisk Graeme Johannessen som først tok kontakt med Norsk Golf i vår. I april sendte han e-posten.

«Vi føler at det ligger en ufortalt historie her,» skrev Graeme, halvt skotte, halvt vestlending.

«Vi vil vise dere de ni nye hullene, fortelle om filosofien bak, og hvordan uværet Hans holdt på å ødelegge banen og vaske vekk den nye greenen på hull 6.»

En måned senere står vi her. Og har ingenting å skylde på når vi begge planter våre første utslag i vannet på venstre side.

– Egentlig, sier Graeme og legger trykk på ordet. – Egentlig er dette blitt et enklere hull ved at den nye greenen er 30 meter nærmere oss. Det gjør at vi kan sikte mer til høyre, bort fra vannet, og likevel nå flagget på innspillet.

– Du kunne sagt det før vi slo, sier jeg.

– Det kunne jeg, sier Graeme.

HELDIGE OG DYKTIGE// De omfattende renoveringsplanene var på styrebordet i Tyrifjord i nær ti år. Tre ulike arkitekter var involvert. Til slutt var det All Golf Services som fikk oppdraget med å gjennomføre endringene. Sammen med head greenkeeper Ian Ross får de mesteparten av æren for en vellykket ombygging.

– Vi er heldige som har Ian. Han må være en av de beste greenkeeperne i landet, sa Crawford til oss før runden.

Den 31. juli 2022 lå de nye hullene klare. Noen uker senere, den 31. august, slapp medlemmene utpå.

– Til avtalt tid og pris. Det er vel ganske sjeldent i bransjen, sier Graeme og banker ut et imponerende utslag på hull to.

Det var her de fleste gjester, før ombyggingen, rotet rundt i røffen på høyre side. «Det typiske Tyrifjord-bildet,» kaller Graeme det. Mennesker i manngard på leting etter fortapte baller.

– Tidligere måtte vi over skogen for å spille oss inn på greenen. Det satte mange i trøbbel. Nå er hull to et kortere par-4 med ny og spennende green. Og «doglegen» er erstattet med et helt nytt par 3-hull, forklarer han.

Utsikten fra den lille greenen er formidabel. Og finner du først lengden, får du trolig en hyggelig start på ditt Tyrifjord-besøk.

– Noen av lavhandicaperne i klubben har uttrykt bekymring for at banen er blitt for lett, forteller Graeme og drar på smilebåndet.

– Men da svarer jeg som Anna: «Da får du gå under par da!» Og det er ikke så mange som leverer inn scorekortene etterpå.

HØR PÅ STILLHETEN// Alle som har gjestet Tyrifjord husker den lange hoppbakken av et golfhull. Som nede ved K-punktet knakk til høyre. Som om banearkitekten ikke hadde plass til mer på arket. Eller noen dultet borti ham under uttegningen.

Hullet har nå fått sitt fortjente nedslag i bunnen av bakken. Med god oppdrift kan de lengstslående nå greenen på to. Og Graeme er nær denne stille, perfekte morgenen i mai da en ørn glir på sine brede vinger over himmelen, og ikke engang vinden synger i trærne.

– Hør! sier han plutselig.

Vi stopper opp. Jeg hører ingenting.

– Hør! sier han igjen.

Og det er da jeg hører den. Stillheten.

Ute på Storøya er det ikke andre lyder enn naturen og dine egne vingeslag. Små pip fra redet. Humla som surrer. Og ja, den mer høyfrekvente lyden av knott og mygg som fortsatt trives her, selv om klubben har satt ut 400 fuglekasser for å holde orden på myggen.

– Det kan være greit å ta på litt «Tyrifjord-parfyme», blunker Graeme og sprayer seg med sitrusduften for å jage bort den største svermen ved hull seks.

Det er herfra vi husker de mest dramatiske bildene fra uværet. Greenen som nær ble slukt av vannmassene, båten som frakten klipperen.

I dag er dette smykket igjen ett av Norges vakreste par 3-hull, faktisk vakrere enn noen gang, med en ny og forbedret green og tre utfordrende flaggplasseringer.

TENKER VIDERE // – Vannet sto over de nye teestedene på hull syv, så de er ikke i bruk foreløpig. Vi er nødt til å ta disse reparasjonene over tid, men det skal vi klare, sier Crawford når vi endelig er tilbake i klubbhuset.

Det er snart tre år siden hun overtok som daglig leder etter sin ektemann Derek. Han hadde hatt jobben 16 år da han søkte nye utfordringer på Oustøen ute i Oslofjorden. Ingen av dem visste hvilke utfordringer Anna skulle få.

– Det var en tøff overgang, sier hun.

– Men jeg er stolt over det vi har fått til her de siste årene, alt vi har håndtert og banen som vi nå kan tilby medlemmer og gjester.

Nede ved driving rangen er Inkludering Norge med Ukraina-gruppa i trening. I ettermiddag kommer «Ett slag av gangen» og «Hekta på golf». Ved startboden er en av de to kvinnelige vaktmesterne i gang med maling og planting.

– Vi går for gule og blå blomster i år, roper den svenske sjefen før hun snur seg igjen og snakker framtid.

– Snart må vi tenke på en ombygging av de siste ni hullene også. Moderne greenområder er ikke bare mer attraktive å spille på, de er enklere å vedlikeholde og sikrer også mot vinterskader. Det er jo faktisk sånn at levetiden for en green er 25-30 år, og våre siste ni er 28 nå, sier Crawford og lar ordene sveve som ørnen over Storøya.

– Skal vi være her i mange tiår til, må vi investere i spilleflatene. ◉