I en årrekke måtte sandefjordinger kjøre til nabobyene Larvik og Tønsberg for å spille golf. I 2009 fikk de endelig sin egen 18-hullsbane, og i nær 15 år har klubben hatt tilholdssted i brakkene mellom driving rangen og det første utslaget.

Lørdag 17. august fikk ordfører Bjørn Ole Gleditsch æren av å klippe snoren til det nye klubbhuset. Prislappen er drøye 26 millioner kroner, finansiert av velvillige sponsorer, spillemidler og momskompensasjon.

Banen, signert Peter Chamberlain, er fortsatt den samme. En lett ondulert park- og skogsbane som endrer seg i karakter underveis. Her er alt fra åpne hull ute på slettene til trange utslag hvor trærne nærmest velter over deg, spesielt på hull 14 og 15.

Beste: Hull 18 må være et av Norges tøffeste avslutningshull. Fairwayen på par 4-hullet smalner inn i landingssonen med vann på begge sider, og det er vann i spill også på innspillet. I tillegg har du nå en terrasse full av folk som ser på!

Svakeste: Vi er ikke i fanklubben til hull 7, et svært krevende og kort par-4 med OB høyre og en fjellvegg venstre. Er du heldig og slår utslaget i fairway, risikerer du fortsatt å bli straffet med et eiketre på toppen av bakken midt i spillelinjen mot den blinde greenen.

Vanskeligste: Nevnte hull 18 er nok tøffest. Men hull 14 har trøbbel på begge sider, og for deg som velger driver på autopilot bare fordi det er et par 5-hull, venter kjapt mye trøbbel.

Banetype: Park- og skogsbane.

Hvor mange baller trenger du? Avhenger av hvor (dum)dristig du er med køllevalgene fra tee. På de bredeste hullene kan du nærmest slå driveren i blinde, men på de trangere hullene er det ikke mye slingringsmonn. Pakk med noen flere enn du pleier.