Vinterskader er et kjent problem for golfbaner i Norge. De tre siste årene har de fleste banene på Østlandet sluppet relativt billig unna. Men årets vinter kan bli en stor utfordring for mange.

– Vi har vært i kontakt med flere nervøse greenkeepere den siste tida. De er bekymret. Det er masse is rundt omkring. Og vi frykter nå en gjentakelse av 2018 som kostet klubbene dyrt, forteller Pål Melbye, anleggssjef i NGF.

Tapte millioner

Undersøkelser gjennomført av golfforbundet viser at østlandsklubbene registrerte et gjennomsnittlig tap på 440.000 kroner per klubb på grunn av isskader i 2018.

Om lag halvparten var økte kostnader til frø, gjødsel, duker, diesel og arbeidskraft ved reetablering av døde greener. Den andre halvparten var tapte spilleinntekter.  

– Denne vinteren strekker det seg et isbelte over Oslo og Østlandet, Stockholm og Helsinki. Det ser ikke spesielt lovende ut. Tilstanden er den verste siden 2018, bekrefter Trygve S. Aamlid, seniorforsker i NIBIO.

I samarbeid med NGF og fire golfklubber – Haga, Bærum, Asker og Holtsmark – har Norsk institutt for bioøkonomi etablert et eget prosjekt for å redusere vinterskader og sette fart i rehabiliteringen.

Flere klubber har hengt seg på det såkalte «Icebreaker»-prosjektet, som også involverer forskere på andre siden av Atlanteren.

(Saken fortsetter under bildet)

Den avgjørende plasten

– Det viktigste funnet de fire klubbene har gjort til nå, er at et plastlag mellom isen og gresset er helt avgjørende for gressets overvintring. De siste vinterne har vært ganske snille. Men i år er det som natt og dag. Vi forventer å se stor forskjell på de banene som har dekket til greenene med duk, og de som ikke har gjort det, sier Aamlid.

I «Icebreaker»-prosjektet har forskerne også erfart at lufting har mindre betydning for den påfølgende veksten og greenkvaliteten.

– Vi trodde at behovet for lufting var større, men resultatene forteller oss at det likevel oppstår nødvendige luftlommer under plasten, poengterer seniorforskeren.

80 norskutviklede sensorer fra 7sense er koblet på for å overvåke greenene. De innovative, tekniske løsningene hjelper NGF, NIBIO og banene med fakta i det kompetansebyggende arbeidet.

Samtidig deler klubbene erfaringer på tvers. At flere klubber nå har hengt seg på og dekker til sine greener før vinteren, er av stor betydning.

– Vårknipa er en følsom periode for gresset. Under isen blir alle reserver brukt opp, og verre blir det med påfølgende tørke som vi fikk i 2018. Situasjonen på Østlandet er kritisk nå. Den kan løse seg med en mars-måned som byr på kontinuerlig, mildt vær uten kalde perioder.

– Men blir isen liggende langt ut i mars, er jeg redd vi får trøbbel, sier Trygve S. Aamlid.

Ber om tålmodighet

NIBIO-forskeren minner igjen om 2018 da en klubb som Vestfold GK ikke åpnet for spill før rundt 1. juni.

Skulle historien gjenta seg, byr det på mer enn økonomiske konsekvenser. Sen baneåpning, vinterskader og stengte greener blir også en kommunikasjonsutfordring i et marked som «boomer».

De to siste åra har Golf-Norge fått over 30.000 nye medlemmer. I tillegg har aktiviteten doblet seg siden skrekkvåren for fire år siden.

– Det viktigste spillerne kan bidra med etter en tøff vinter, er tålmodighet og forståelse, understreker Pål Melbye i NGF.

– Folk må skjønne at forebygging er mye billigere enn reparasjon. At gress må få tid til å spire og reetablere seg. At baner ødelegges hvis det spilles for tidlig. Og at greenkeepere ikke kan trylle.