KOMMENTAR//
Den beste nyheten kom helt til slutt
Det er bare ved å bygge en åpen og inkluderende klubb – for barn, for unge, for alle – at golfmiljøet på Miklagard virkelig kan bli stort, skriver redaktør Tom Erik Andersen.
NB! Dette innlegget er en kommentar. Meningene er artikkelforfatterens egne.
SENT ONSDAG KVELD bekreftet golfinvestor Arild André Karlsen og hans «lille gruppering» av Miklagard-venner at de overtar den konkursrammede golfbanen og golfklubben på Kløfta.
Det er en svært god nyhet. Ikke bare for hundrevis av lokale medlemmer som siden starten av januar har stått uten klubb, banearbeidere som får jobbene sine tilbake og de nye eierne som nå ser muligheten til å gjenreise den gamle storheten.
Det er også viktig for resten av Golf-Norge.
MIKLAGARD ER EN AV landets mest anerkjente golfbaner. Spør hvilken som helst golfjournalist, youtuber eller banesamler i og utenfor kongeriket om deres norske bucket list, og et besøk på Kløfta er garantert høyt på lista.
Fortjent eller ikke. I likhet med Lofoten Links, som er kjent over hele verden, har også Miklagard opparbeidet seg et navn og ry som klinger godt i ørene hos golfgale fra fjern og nær.
Et viktig poeng i gjenreisingen er at gruppen som nå overtar konkursboet for å stifte et nytt baneselskap og ny klubb, selv var sentrale i oppbyggingen: Tore Waagø som visjonær leder og ansatt i 22 år, og Arild Karlsen som en åpen lommebok og et bankende hjerte for sporten – og internasjonale golfturneringer som satte Miklagard og Golf-Norge på kartet.
BALLEN HAR ALLTID rullet fort på Kløfta. Med gode greener og et mytisk navn fikk Miklagard raskt mange venner. Men de siste åra har mange falt fra.
La det være sagt: Når en klubb havner i økonomisk trøbbel, vil det alltid være grep og pengebruk som kan kritiseres. Likevel var det mest uflaks at klubben gikk konkurs.
I et forsøk på å gjøre banen enda bedre ble det igangsatt en storstilt ombygging rett før koronaviruset stoppet alt og stengte landegrensene for entreprenøren.
Resultatet var at Miklagard forble en byggeplass i altfor lang tid, kostnadene økte, medlemmer ble utålmodige og klubben mistet fotfestet i en tid da nye spillere strømmet til i resten av landet.
AT ARILD KARLSEN og medhjelper Tore Waagø nå skal «gjøre Miklagard great again», er naturligvis den store, gledelige nyheten etter den lange veien til skifteretten og krevende forhandlinger om konkursboet.
Den lille grupperingen av Miklagard-venner kjenner banen som sin egen shortslomme. Og i tillegg til pegger og greengafler har de også noen kroner i de lommene. Det viktigste er likevel innenfor den venstre brystlomma.
Mens forhandlingene har pågått og flere interessenter har sirklet over anlegget på Kløfta, har sentrale personer som Norsk Golf har snakket med, vært bekymret for hva nye eiere ønsker seg på «Nye Miklagard».
Vil de gå up-market til en elite mye penger? Rendyrke en country club utenfor Norges Golfforbund? Stille seg utenfor fellesskapet og idrettsforbundets krav om at alle turneringer i Norge må følge antidoping-bestemmelsene, den såkalte WADA-koden?
På en dag med gode nyheter fikk vi kanskje den beste helt til slutt.
ONSDAG KVELD FASTSLO talsmann Arild Karlsen at den nye klubben på Miklagard fortsatt skal tilhøre fellesskapet i NGF og NIF. Og samtidig ta lærdom av sine tidligere feil. Bli flinkere til å nå hele regionen, samarbeide tettere med kommunen og skolene, tiltrekke seg flere barn og unge.
Det er den rette veien å gå.
Da Miklagard GK tok den tunge veien til skifteretten i januar, hadde klubben nettopp fått avslag om hjelp fra Ullensaker kommune. Mens den lokale golfklubben fikk nei til en lånegaranti på nødvendige millioner, sa det samme kommunestyret ja til en like presset toppfotballklubb, Ull/Kisa.
SETT FRA ET UTSLAGSSTED på Kløfta framsto avgjørelsen som urettferdig. Og den konkursrammede klubben fikk da også støtte fra NGF i sin klage om forskjellsbehandling.
En golfklubb er også en idrettsklubb. Men gode argumenter kommer ofte til kort mot manglende tillit og relasjoner. I politikernes nei – og de nye eiernes erkjennelse – ligger den mulige forklaringen på hvorfor de folkevalgte i Ullensaker ikke ville hjelpe en anerkjent golfbane i nød.
Det var de handelsreisende vikingene som ga Istanbul sitt norrøne navn, Miklagard – «den store byen». Og det er bare ved å bygge en åpen og inkluderende klubb – for barn, for unge, for alle – at golfmiljøet på Kløfta virkelig kan bli stort.
Det viktigste valget er tatt.