Dette er bare starten på noe mye større

Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening.

Skal vi spå også nå? Gjette om framtiden? Gamble litt?

Det er ikke noe vi har for vane å gjøre, men etter søndagens triumf i Memorial Tournament er det ikke bare vi som ser følgende i glasskula: Om kort tid er Viktor Hovland både majorvinner og verdensener.

Helgens turneringsseier i Ohio var 25-åringens fjerde triumf på PGA-touren, hans åttende proffseier totalt, og hans desidert største til nå. De andre seirene har vært historiske for norsk golf.

Men ingen av dem kommer opp mot det som utspilte seg på Muirfield Village søndag.

Bak de fire majorene – The Masters, PGA Championship, U.S. Open og The Open Championship – er det bare Players Championship som kan måle seg med The Memorial, Jack Nicklaus´egen turnering.

Som nordmenn klyper vi oss fortsatt i armen når Hovland tar imot vinnertroféer på dette nivået, og blir hedret av sportens største profiler. Men det er bare å venne seg til det.

– Hvor kjent er Jack Nicklaus i Norge? spurte en journalist på pressekonferansen.

Hovland smilte, gløttet bort på golflegenden – og svarte like ærlig som han har for vane.

– Jeg hater å ødelegge egoet ditt, Jack. Men vi er en skinasjon med kort golfsesong. De fleste spiller fotball om sommeren. Jeg tror faktisk ikke så mange vet hvem du er. Men det har skjedd ting de siste årene. Vi har fått mange nye som har startet med golf i Norge. Så ting er på gang, okay?

Jack Nicklaus smilte og nikket tilbake, mens latteren runget i lokalet.

Jack og Viktor. Side om side. Smil og latter. Det er der vi er nå. Og for hver dag som går føles det uvirkelige litt mer naturlig.

Det siste året har sensasjonen fra Ekeberg og skinasjonen Norge vært i seierskamp i tre majorturneringer. Om under to uker venter den fjerde, U.S. Open, og det er ikke bare vi med nisseluer som forventer at Hovland igjen vil være høyt oppe på ledertavlen, kanskje aller øverst.

Etter den avgjørende 2,5-meteren i Ohio søndag, skrev en annen av spillets legender, Phil Mickelson, følgende på Twitter:

«When Viktor Hovland turned pro he was a solid player. He has since worked hard on his game, increased his club head speed a lot, improved his putting and chipping immensely and is now one of the best in the game. After this win and his play in the PGA, he is a/the favourite to win U.S. Open.»

Det er en attest utenom det vanlige. Men Mickelson har selvfølgelig helt rett.

Siden nyttår er det bare verdensener Scottie Scheffler og verdenstoer Jon Rahm som kan måle seg med Viktor Hovlands spill og resultater. Det er fakta. Og bak resultatene ligger det et nitid arbeid for å utvikle prestasjonen.

Helt fra seieren i U.S. Amateur i 2018 og proffdebuten året etter, har Hovland vært en av de beste «ballstrikerne» på touren. Men i starten av proffkarrieren hang ikke nærspillet med. Puttingen var så som så, chippingen direkte dårlig.

Men alt lar seg utvikle. Og for dem som måtte tvile: trening funker.

De to siste årene har 25-åringen først utviklet det som skjer på greenene. Over fire dager i Ohio var han den fjerde beste i feltet med putteren. Og denne sesongen har han også forbedret det som kreves rundt det kortklipte gresset.

– Jeg spilte ikke så bra fra tee til green denne uka, men da er det godt å kunne lene seg mer på nærspillet. Det er noe jeg har jobbet mye med, og tryggheten øker, bekreftet Hovland selv på Muirfield.

I tillegg avslørte han en underkommunisert årsak til de imponerende resultatene i år: De taktiske valgene, spillstrategien, hans course management.

– Før gikk jeg for alle flaggene, og det aggressive spillet passer godt i mindre turneringer med myke greener. Men det funker ikke like bra på harde majorbaner og steder som her. Jeg har lært meg å være mer tålmodig, spille smartere. Det er en god oppskrift, sa nordmannen.

Og røpet at kvelden ville inneholde flere cocktails.

Det er høyst fortjent. Etter den tunge søndagen på St Andrews i fjor sommer, har vi sett en stadig mer innbitt Hovland. Fokusert, men også frustrert. Nære, men uten trofé. På veien har han fortalt og forklart at han kommer stadig nærmere, at spillet er i bedring.

Jeg håper at du var en av dem som satt oppe i natt og fikk med deg moroa og bekreftelsen– og den umiddelbare forvandlingen.

For det var lett å se hva seieren betød for Viktor Hovland. I håndtrykket og samtalen med Jack Nicklaus, i vinnerintervjuene på presserommet etterpå.

Tilbake var det vinnende smilet og de kjappe kommentarene som gjør ham til en favoritt, ikke bare på banen, men i TV-ruta, over hele verden.

For Scheffler, Rahm og de andre er det grunn til å frykte hva nordmannen har i vente når de samles til U.S. Open om under to uker. Personlig tror jeg det er starten på noe mye større.