En sving mot Janteloven

Mens bitende kuldegrader har gjort sitt inntog i Norge, klasker vi fortsatt ball i minimal tillatt påkledning her i Texas. For selv om sesongen er over og jeg har planlagt pause, kribler det litt for mye i fingrene til at jeg klarer å holde meg hjemme hver dag. Har allerede påbegynt arbeidet med svingforbedringer, og selv om dette tidvis oppleves som kjedelig og slitsomt, er det inspirerende når man opplever fremgang.

 

På lørdag var min baseballkompis med på banen, men på tross av at han kaller seg profesjonell klubbesvinger, var han mildt sagt håpløs med mine Cleveland høyrekøller. Hans unnskyldninger om at muskelminnet var vant til å slå en flyvende ball i lårhøyde ble harselert med i begynnelsen, men da han fikk prøve en linkskølle stoppet han Mikkelsens rappe kjeft rimelig umiddelbart.

 

Å endre slagteknikk fra høyre var tilsynelatende umulig, men å produsere fine jernslag fra feil side viste seg å være en enkel oppgave for en velkoordinert idrettsutøver. Man må gjerne påstå at talent er overvurdert, men enkelte ganger må man bare innse at enkelte er mer egnet for å bedrive idrett enn andre.

 

Hverdagen i Herrens By forblir relativt uendret, bortsett fra at vi nå har mer tid til vår egen disposisjon. Skolearbeid som skal tas igjen setter selvfølgelig en liten demper på frihetsfølelsen, men det er uansett deilig å ikke ha en coach som forteller deg hva du skal gjøre til enhver tid.

 

Den nyervervede tiden har jeg og svensken brukt til å skaffe oss nye bekjente her på skolen, blant annet fra damenes fotballag og såkalte sororities. Vi har faktisk hatt flaks nok til å snuble over flere juveler de siste dagene, og er i grunn ganske fornøyde med oss selv. Nysgjerrighetsgraden når det gjelder romantiske anliggender i nær fremtid er nå ekstremt høy, og forhåpentligvis vil de siste dagers arbeid resultere i en eller annen form for belønning.

 

Uansett må jeg krype til korset og innrømme at jeg har fått et nytt syn på våre blågule naboer. Unge herr Månsson har overvunnet min sterke skepsis, og har i løpet av kort tid befestet sin posisjon som en av lagets moromenn. Etter min gode venn Bergan forlot Baylor forrige semester, har jeg inntil nå levd et liv i mangel av likesinnede i mine omgivelser, men svensken er til min store glede med på det meste.

 

På vei hjem fra lunsj denne søndagen bestemte vi oss for å svinge innom det lokale loppemarkedet, hvor en gjeng desperate meksikanere forsøker å kvitte seg med gammelt ræl fra garasjen. Det mest interessante vi fant var en tandemsykkel for barn som ble nøye eksaminert og utprøvd, men vi tok etter hvert til fornuften og lot det bli med tanken.

 

For øvrig har jeg registrert at enkelte nettsurfere mener jeg har feil fokus som idrettsutøver og at mine beretninger her på bloggen er pubertale og useriøse. Jeg takker iherdig for denne konstruktive kritikken, og har etter nøye ettertanke bestemt at under golfsesongen som strekker seg fra februar til november, vil jeg fra nå av leve et liv i sølibat.

 

Siden jeg bare trener golf fra skoleslutt til mørket faller på i min hverdag som universitetsstudent, har jeg omsider innsett at damejakt og andre morsomheter faller under kategorien uakseptabel oppførsel. Jeg burde for lengst ha skjønt at omgang med kvinner har en negativ innvirkning på golfspillet. Se bare på Tiger Woods…

 

Siden undertonen i mitt lille sleivslag mot Janteloven ikke kan oppfattes gjennom en dataskjerm, vil jeg understreke at mine intensjoner var av humoristisk og ironiserende natur.

 

Når det er sagt, vil jeg, så lenge redaktøren tillater det, fortsette å skrive om mine utenomsportslige aktiviteter.

 

Med et stort smil om munnen avslutter jeg dermed ukens blogginnlegg. Ha en fortreffelig uke!