– Er det riktig at noen medlemmer betaler 1000 kroner og andre 50 kroner per runde?

En gjennomgang av medlemskapsformene til alle golfklubber i Norge viser at landets 180 golfklubber i gjennomsnitt tilbyr syv ulike kontingentkategorier. 18-hullsbanene har i snitt åtte kontingentkategorier, mens de øvrige banene med ni eller seks hull i snitt har 6,4 ulike kategorier.

De vanligste kategoriene skiller på alder, for eksempel ung junior, eldre junior, student/militær, voksen og senior.

I tillegg blir klubbene stadig mer kreative med hvilke andre typer medlemskap de tilbyr, med blant annet såkalte «familiemedlemskap», «samarbeidsmedlemskap» med naboklubber, «klippekortmedlemskap» som gir X antall runder i året, egne «hverdags– eller helgemedlemskap», «greenfeemedlemskap» eller «fjernmedlemskap», som ikke gir spillerett på banen, samt pakker med bruk av tilleggsgoder som fri bruk av golfbil, gratis range, treningsgrupper, protimer, bruk av klubbhuset til fest og lignende.

Generalsekretær i Norges Golfforbund, Tor-Anders Hanssen, sier det er bra at klubbene blir stadig mer fleksible og tilbyr kontingentkategorier tilpasset ulike behov i markedet.

– Vi er positive til denne utviklingen, og i virksomhetsplanen vedtok klubbene på Golftinget i 2015 at de skal utvikle og synliggjøre et bredere kategoritilbud. Undersøkelsen dere har gjort, viser at klubbene blir stadig mer bevisst på at golfspillere ikke er en eneste stor, grå masse, og at det må finnes tilbud som matcher de behovene de har, sier Hanssen Norsk Golf.

– For stor forskjell mellom de som spiller lite og de som spiller mye

Nå utfordrer Hanssen klubbene til å bli enda flinkere til å lage tilbud som matcher hvor aktive de ulike medlemmene er som golfspillere.

– Det vi savner, er kontingentkategorier som reflekterer hvor aktiv du er som golfspiller. Norske golfere spiller i snitt 11,5 runder hvert år. Veldig mange spiller mye mindre, men det er også mange spillere i motsatt ende av skalaen som spiller ekstremt mye golf. Vi har flere eksempler på folk som spiller 100-200 runder i året. Hvis man da tenker snittpris per runde, betaler de mest ivrige medlemmene 50 kroner per runde, mens de minst aktive ofte betaler godt over 1000 kroner per runde.

– Golf-Norge er nødt til å ta en diskusjon om dette er riktig, slår Hanssen fast.

Assisterende generalsekretær i NGF, Rune Hauger, sier en mulig måte å løse utfordringen og samtidig øke forståelsen på, er å skille mellom medlemskontingent til klubben og spillerett eller aktivitetsavgift til klubben eller baneselskapet – avhengig av eierforhold – som er sammenlignbart med treningsavgiften som mange andre idretter bruker.

– I norsk idrett finnes kun en type medlemskap, og det er det personlige medlemskapet som gjør at hver og en av oss har stemmerett, er valgbare og så videre i idrettslaget. Kontingenter og avgifter finnes det derimot flere av. Noen som skilles på alder, noen på nivå, andre på hvor aktiv man vil være eller på hvor mange man er, for eksempel familiekontingent, forklarer Hauger.

Hauger foreslår at Golf-Norge begynner å skille mellom medlemskontingent og en aktivitetsavgift; En aktivitetsavgift som varierer mer enn i dag og som gjenspeiler at klubbenes medlemmer har ulike ønsker og behov, avhengig både av hvor de er i livet og hvor langt de ønsker å drive golfen sin.

En naturlig konsekvens av en egen aktivitetsavgift vil være at de som spiller lite, vil betale litt mindre enn det de gjør i dag, mens de som spiller veldig mye, må belage seg på å betale litt mer.

– Men er det ikke helt naturlig at de som spiller veldig mye, også får mer valuta for pengene? Slik er det jo også på helsestudioer, der de mest aktive mosjonistene får mer ut for abonnementet enn de inaktive.

– Det skal fortsatt være mer valuta for pengene og billigere per runde desto mer du spiller, men gapet mellom de medlemmene som betaler mest og minst per runde i dag, er etter vår mening alt for stort, svarer Hauger.

Tor-Anders Hanssen legger til en annen vesentlig forskjell som gjør det vanskelig å sammenlikne golfbaner og treningssentre:

– Hvis de som trener hver dag på helsestudioet, hadde slitt ut anlegget på samme måte som man gjør i golf, tror jeg at også helsestudioene hadde skrudd opp prisen for de mest aktive ganske raskt.

Klubber kritiske

De daglige lederne i Tyrifjord, Oslo, Miklagard, Oppegård, Drøbak, Moss & Rygge, Mørk, Sola Golfklubb er sterkt uenig i at løsningen NGF skisserer er bærekraftig for Golf-Norge.

De svarer at en inntektsmodell med «pay as you go» ikke er levedyktig for norske golfklubber.

– Vi kan ikke stelle banen og klippe greener og fairways basert på hvor mange runder som spilles. Våres baner må være i topp stand til en hver tid, slik at vi tiltrekker oss medlemmer og gjester. Våre medlemmer har betalt for tilgjengelighet til en «klar» bane. Når og hvor ofte de vil spille, er helt og holdent opp til dem selv. Vi er klare, skriver klubbene til Norsk Golf, og fortsetter:

– Løsningen fra NGF om at våre beste medlemmer som bruker klubben mest – og som regel også melder seg som frivillige – skal betale mer, vil ikke tilrettelegge for økt interesse for golf. Men vi er så absolutt åpne for flere og mer fleksible medlemskategorier, noe de fleste klubber også har begynt å endre på, skriver klubbene til Norsk Golf.

– Motsatsen ville bli som å produsere en bil, og så la de som skal kjøre, bestemme hvor mye de vil betale for bilen. De som kjører mye og langt betaler full «BMW»-pris, mens de som sier de bare vil kjøre litt, betaler «Lada» pris. Men bilen er fortsatt den samme!

Arne Giving, leder for Norsk Golfadministrasjonforening (GAF), sier i en artikkel publisert her på norskgolf.no onsdag at differensierte aktivitetsavgifter med ulike satser basert på hvor mye golf man spiller hvert år, kan være en vei å gå i fremtiden, men Giving mener Golf-Norge ikke er moden for dette. Han sier det aller først må ryddes opp i «rabattjungelen».

– Jeg tror ikke norske klubber er modne for å endre strukturen på sine kontingentkategorier så drastisk riktig ennå. Jeg tror dette vil komme til Norge på sikt, og jeg ønsker at klubbene skal tenke litt nytt. Men først må vi rydde opp i eget hus og ta tak i alle rabattordningene som flyter rundt og nulle dem ut, sier Giving.

(Les intervjuet med GAF-lederen i sin helhet der, der han tar til orde for en fjerning av greenfeeoverenskomsten)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hovedstadsproblem – ikke landsproblem

Under Golftinget i 2015 fremmet Mørk GK, Drøbak GK og Moss & Rygge GK et forslag om å revidere greenfeeoverenskomsten i Golf-Norge før Golftinget i 2017.

Greenfeeoverenskomsten går ut på at alle medlemsklubber i NGF plikter til å akseptere greenfeespill.

Hovedargumentet for en revisjon er at salg av billige greenfeemedlemskap har skutt i været.

«Det er i ferd med å uthule den økonomiske eksistensen til mange norske golfanlegg ved at de mister forutsigbare medlemskap. Vi tror ikke noen er tjent med at slik utvikling fortsetter. Vi snakker mye om å «bli medlem der du bor», og dette bør i langt større grad være fokus for arbeidet med en revidert overenskomst», het det i forslaget til de tre klubbene.

Nå har en utredningsgruppe med representanter fra Mørk GK, Moss & Rygge GK, NGFs styre, administrasjonen og deres faggruppe for jus- og organisering vært i gang med arbeidet med å gå greenfeeoverenskomsten nærmere i sømmene.

Utredningen er ute på høring blant golfklubbene i Norge, og en endelig innstilling skal deretter legges fram av NGFs styre for endelig behandling på Golftinget i november.

(Klikk her for å lese høringsskrivet som NGF sendte ut til klubbene)

Tor-Anders Hanssen mener at fleksible og markedstilpassede kontingentkategorier er et mer effektivt virkemiddel for golfklubbene som ønsker å sette en stopper for klubbene som profitterer på fjernmedlemskap, enn å fjerne greenfeeoverenskomsten.

– Vi synes det er viktig at norske golfere kan være sikre på at de skal få lov til å spille andre golfbaner i bytte mot greenfee. Vi er redde for at mange kommer til å slutte med golf dersom de føler seg presset til å bli medlem i en lokal klubb og plutselig betale en mye høyere årskontingent.

Flere av de store klubbene har løst utfordringen ved selv å tilby såkalte greenfeemedlemskap. De har en tilsvarende lav pris, men inkluderer naturlig nok ikke årlig spillerett på banen.

– Frem til nå har ordskiftet i stor grad handlet om å hakke på de som spiller for lite og betaler for lite, og det er nærmest blitt et skjellsord å være greenfeemedlem eller fjernmedlem. Men det er viktig at også disse golferne føler seg sett og forstått. Det er et skritt i riktig retning at klubber tar opp konkurransen mot de som opplagt skor seg på billige fjernmedlemskap. Iallfall hvis hensikten er å bruke det til å bygge opp et lokalt klubbmiljø, sier Hanssen, og legger til:

– Problemet kommer hvis det neste steget i deres kontingentkategori da er en full årskontingent på 7000 kroner. Hvor mange av oss er det som egentlig går fra å ha veldig lite tid til golf, til plutselig å ha masser av ledig tid? Nesten ingen. Hvis klubben har mange kontingentkategorier som er tilpasset hvor mye – og ikke minst når – du spiller golf, er det plutselig mye lavere terskel for å melde seg inn i sin lokale golfklubb.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hvorfor mener NGF det er viktig at man er medlem i en lokal klubb?

– Det har mange fordeler. Det gir den beste muligheten til å sikre et langvarig forhold i golfen. Det handler ikke bare om å spille golfrunder, men også om trening og å ha et sosialt fellesskap i klubben. Det er jo slik resten av norsk idrett er bygd opp, forklarer Hanssen.

Rune Hauger legger til at utfordringen med fjernmedlemskap først og fremst er et Oslo- og Akershus-problem.

– Nesten alle fjernmedlemmene i Norge finnes i Oslo og Akershus. Det er et kjempesprang i antall fjernmedlemmer fra Oslo og Akershus og ned til de andre fylkene på listen. Og halvparten av «fjernmedlemmene» bestilte ikke en eneste golfrunde i Golfbox i 2016. Det er til ettertanke når greenfeeoverenskomsten skal opp på tinget  i november. Det er noen sentrale klubber på Østlandet som vil være opptatt av det, men det store flertallet av klubber ser på greenfeeoverenskomsten som noe positivt, konstaterer Hauger, og legger til:

– Vi tror den eneste måten å møte klubbene som har gjort butikk av fjernmedlemskap, er å sørge for at man selv har gode tilbud. Jeg tror ikke vi kan regulere oss vekk fra den konkurransen som finnes. Da kan konkurranselovgivningen komme inn i bildet, og i tillegg tror jeg det kan være ødeleggende for renommeet til golfsporten. Klubbene må gjøre seg attraktive for potensielle medlemmer

Risiko for klubbene

Tor-Anders Hanssen sier at nøkkelen til at klubbene får til en hensiktsmessig og markedstilpasset inndeling av kontingentkategoriene, er at de kjenner medlemsmassen sin godt.

Derfor oppfordrer han alle klubber til å registrere alle runder i Golfbox, slik at de får et bedre grunnlag til å analysere sin medlemsmasse, og se hvor mange runder de ulike medlemmene spiller hvert år.

– Det ligger en viss risiko her, ettersom mange er vant til å betale årskontingenten sin på «vanlig» måte. Hvis klubbene skal simulere hvilke summer de må opp i for å tjene det samme eller mer enn de gjør i dag ved å endre på kontingentkategoriene, er det avgjørende at de får all fakta på bordet. Det første jeg ville startet med var å se hvor mange som spiller 0-5 runder i året, hvor mange som spiller 6-10 runder og så videre.

Rune Hauger sier det er nødvendig at klubbene simulerer ulike regnestykker og legger sikkerhet i prøvingen før de bestemmer seg for hva de skal gjøre – og deretter innføre kontingentkategoriene gradvis.

– Vi ser at mange er redde for å kaste seg inn i noe nytt, og heller venter på at noen andre klubber skal gå foran og prøve ut først. Og det er veldig forståelig, for klubbene har allerede en veldig presset økonomisk hverdag.

– – –

Relaterte saker:

– Alt for mange klubber har gjort stor butikk av billige medlemskap

– Daglig leder kritisk til priskrig mellom golfklubber