MENINGER//
Golftinget 2023 – og kontingent for 2024-25
Vårt forslag var ikke basert på å nedbygge NGF, men å anvende budsjettforutsetninger som er nøkterne for hele Golf-Norge, ikke bare for forbundet, skriver klubbledelsen i Grini, Asker og Fana GK i dette innlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes mening.
Hovedformålet med dette innlegget er å dokumentere begrunnelsen for det forslag som de tre ovennevnte klubber fremmet om å holde kontingenten til forbundet uendret i 2024-2025. Vi anser det som nødvendig ettersom dette ikke er omtalt i Norsk Golfs dekning av tingforhandlingene, og heller ikke vil være lett sporbart for andre enn de tre klubbene. Forbundets begrunnelse for økningen og budsjettet fremgår av ting dokumentene, og det blir interessant å vurdere holdbarheten av forbundets argumentasjon når vi møtes igjen på tinget om to år.
Det var mye å glede seg over for Golf-Norge da rekordmange delegater møttes på Golftinget 4.-5. november. Før pandemien var situasjonen preget av nedgang i antall golfspillere og en meget presset økonomi for mange klubber. En kraftig økning i antall spillere de siste årene har gitt klubbene et pusterom, og forbundet har fått over 10 millioner kroner mer i kontingenter enn de har budsjettert med de fire siste årene.
Men hvordan ser det ut fremover?
En analyse av det får vi i «Nåtidsbeskrivelsen (SWOT) per 30.09.23» som er fundamentet for forbundets virksomhetsplan. Det fremgår der at klubbene står overfor store økonomiske utfordringer i forhold til drift og oppgradering av anleggene, og at medlems- og spilleavgifter må økes (betraktelig). Forbundets forslag om økt avgift fra klubbene henger etter vår mening dårlig sammen med denne analysen – og 59 av delegatene på Golftinget deler denne oppfatningen.
Som kjent foreslo NGF å øke klubbenes avgifter fra 362 til 391 kroner for hvert medlem over 19 år (I tillegg kommer en IT avgift for Golfbox på 45,30 kroner per medlem.). Oslo GK foreslo en reduksjon i kontingenten med 20 kroner per medlem over 19 år. Forslagene ble begrunnet nærmere under gjennomgangen på lørdag. Representanter fra klubbene Fana og Grini kommenterte forslaget fra forbundet, og oppfordret forbundet og delegatene til å tenke gjennom om en økning av kontingenten var til beste for Golf-Norge.
Utover kvelden ble vi kontaktet av representanter fra flere klubber som gav uttrykk for at de ville støtte et forslag om videreføring av 362 kroner i 2024-25, og de oppfordret til at et slikt forslag ble fremmet. Det førte til at de tre ovennevnte klubber fremmet et slikt forslag på søndagen. I tillegg til at vi mente det var et riktig nivå, så var det også et mulig kompromiss mellom de to foreliggende forslag. Oslo GK fulgte opp med å trekke sitt forslag om en reduksjon, mens forbundet fastholdt sitt forslag. Resultatet av dette ble dessverre ikke samlende, men synliggjorde en dyp splittelse ved avstemningen over forbundets forslag som ble vedtatt med 76 mot 59 stemmer.
Forslaget om en videreføring av dagens kontingent i 2024-25 ble begrunnet med at klubbene står overfor store økonomiske utfordringer, og at forbundet har underbudsjettert kontingentinntektene for 2024-25.
SWOT analysen viser blant annet følgende utfordringer:
- Mange av anleggene har eksistert over mange år og det er behov for oppgradering.
- Klimaet blir stadig mer krevende og dermed kreves mer fokus på golfanleggene.
- Stor kostnadsøkning på drift av anlegg.
- Golfvirksomhetene må øke medlems- og spilleavgiftene (betraktelig) for å holde tritt med lønns- og prisvekst.
- En kraftig medlemsvekst over tid har påført klubbene et betydelig merarbeid, uten at antall administrative ansatte har økt. Dette er også en bekymring som er fremsatt av Golfforbundet, ref eget tema på Fagdagen 3.11. Arbeidsbelastningen på nøkkelpersonell er ikke bærekraftig.
Til ovenstående kan for eksempel nevnes at hyppigere tørkeperioder gjør at mange klubber nå må investere i sikrere vannforsyning, for eks. ved å bore brønner, og eldre vanningsanlegg må oppgraderes/totalrenoveres. Et røft estimat for et vanningsanlegg til en 18 hulls bane vil være 20 millioner kroner pluss. I tillegg krever økte mengder styrtregn investeringer i bedre drenering.
Klubbene blir nødt til å ta mange tøffe valg/prioriteringer i tiden fremover, og forbundets budsjetter og virksomhet bør reflektere klubbenes økonomiske situasjon og utfordringer. Alle de angitte forhold tilsier at forbundet ikke bør øke den økonomiske belastningen på klubbene.
Når det gjelder kontingentinntektene, så har forbundet budsjettert med en nedgang i medlemsmassen over 19 år på 7000 (fra dagens 122 000 til 115 000) allerede til neste år. Det er ingen tegn til noen slik nedgang i 2024, og selv i nedgangsperioden 2009-2019 var gjennomsnittlig nedgang 2279 per år for gruppen over 19 år.
Forbundet fremholder som noe positivt at dette er en nøktern budsjettering, men i dette tilfellet betyr det at tilnærmet hele risikoen for en nedgang i medlemsmassen ligger hos klubbene.
Med et stabilt medlemstall på 122 000 ville en avgift på 369 kroner (opp fra 362 kroner) ha dekket forbundets budsjetterte inntekt på 45 millioner kroner, og en nedgang i medlemsmassen ville i så fall rammet både forbundet og klubbene. Ved en nedgang til 115 000 medlemmer i 2024 får klubbene et inntektstap på 50-60 millioner kroner, mens forbundet kun ville få 2,6 millioner kroner mindre enn budsjettert.
Som nevnt har forbundet i løpet av de fire siste årene tatt inn mer enn 10 millioner kroner for mye fra klubbene i kontingenter, og forbundet har en kontantbeholdning per 31.07.23 på 33 millioner kroner og en egenkapital på 50 millioner kroner.
Oslo GK påpekte også at rekruttering og ivaretakelse primært er klubbenes ansvar, og at klubbene selv kan bruke en reduksjon i kontingenten til forbundet på best mulig måte – for egen del ville de ha redusert eller helt tatt bort treningsavgiften for de yngste jenter.
Vi vil avslutningsvis bemerke at vårt forslag ikke var basert på å nedbygge Golfforbundet, men å anvende budsjettforutsetninger som er nøkterne for hele Golf-Norge, ikke bare for forbundet.
