Håpet rant bort i Hoylake – men veien videre er lys

HOYLAKE (England): Alle visste hva som gjaldt før den siste runden på Royal Liverpool.

Amerikaneren Brian Harman, som lørdag fortalte at hans fremste prestasjon i karrieren har vært å nå FedEx-sluttspillet tolv år på rad, måtte jaktes ned fra første hull. Luken ned til Cameron Young var fem slag, John Rahm måtte hente inn seks og Viktor Hovland sju.

Det krevde naturligvis et under, eller en sprekk. Eller helst begge deler.

Det var et håp

Lørdagens kanonrunde på 66 slag, fem under par, ga iallfall 25-åringen håp. Et håp om å bli den første nordmannen til å løfte Claret Jug, et av de eldste og viktigste troféene i internasjonal sport.

Uten at vinterlandet Norge helt har forstått det.

Så unnskyld oss, etter søndagens regn og antiklimaks. La oss lufte ut frustrasjonen med en gang.

Klokka 13:05, nøyaktig to timer før Viktor Hovland slo ut på sisterunden, måtte du scrolle til bunnen av VGs forside for å vite at vi i dag hadde en nordmann som spilte for seier i The Open.

13 saker om sport var prioritert høyere, deriblant treningskamper med Manchester City, Arsenal og kvinnelandslaget i håndball. Til og med Jordan Hendersons medisinske test før overgangen til Al-Ettifaq var viktigere for landets største avis.

Det er til å gråte av. Og tårene rant fra en grå himmel over Hoylake søndag.

Problemer fra start

Allerede på det første hullet startet problemene. Hovland har vært blant de beste fra tee hele uka, og traff fairway igjen. Men innspillet skled av greenen på høyre side, og derfra gjorde nordmannen bogey.

Det som i håpet skulle handle om et birdiekjør, ble plutselig en kamp om å redde par. En lang to-putt på toeren, chip-save på tre og fire, bunkertrøbbel på fire og fem, missede putter på seks og sju.

Han sparket i bagen da han gikk av greenen, gløttet bort på ledertavlen, og visste at navnet hans var ute av topp 10.

Alle som ikke vet, tror at golf er som de fleste andre idretter. At de gode er best hver eneste gang.

Prøv å forklare en ikke-golfer – eller VG-redaksjonen, som allerede fredag avskrev Hovlands vinnersjanser – at du på lørdag kan gå fem under par på 18 hull, og dagen etter kan gi bort slagene igjen på første sju.

Eller at Brian Harman, som ingen eksperter trodde kunne vinne, plutselig står igjen med Claret Jug mens Ryder Cup-spilleren Justin Thomas gikk +11 på første runde.

Kanskje har ingen av oss egentlig forstått det. For vi forventer bare de gode slagene hver eneste gang, blir forbannet når det ikke skjer. Og samtidig vet vi innerst inne at vår beste eller verste runde kan vise seg når som helst og hvor som helst, med og uten nistepakker, søvntimer eller oppvarming.

Mesterlige Hovland

Hoylake er ikke hvor som helst. Royal Liverpool, etablert i 1869, er den nest eldste linksbanen i England. Klubben har arrangert The Open hele 13 ganger, flere enn noen andre i landet.

Og det sies at store mestere fødes her.

«Hoylake – blown upon by mighty winds, breeder of mighty Champions,» skrev Bernhard Darwin i The Times, den første reporteren som skal ha dekket golf på heltid.

Det var flere tiår før Tiger Woods vant her i 2006, og Rory McIlroy i 2014. Viktor ville skrevet seg inn i historiebøkene med en seier i Hoylake søndag.

Det ville publikum likt også. På veien til sin store triumf ble Brian Harman hetset og buet på. I løpet av Open-uka var det 261 180 mennesker innenfor portene, og de fleste oppførte seg selvsagt pent.

Men langs de gule tauene sto nok av mennesker som ønsket en annen vinner enn en 36-årig journeyman fra Georgia, og ga uttrykk for det.

De ville se en av sine egne favoritter motta Claret Jug. En Tommy Fleetwood eller Rory McIlroy. Eller juble fram en ny, ung klassespiller som kunne fylle lungene med den salte vinden i Hoylake og vokse til en virkelig mester.

For eksempel Viktor Hovland fra Norge.

Det er lett å registrere og like lett forstå den voksende populariteten til det norske golffenomenet. For ett år siden ble han nummer fire i denne turneringen. Og på tolv måneder har han blitt nummer sju i Masters, nummer to i PGA-mesterskapet, nitten i U.S. Open – og nå tretten i The Open Championship.

Viktor Hovland har gjort det til en vane å være med i toppen i majorturneringer. Og da er det bare et spørsmål om tid før tre gode dager blir til fire, selv i golf.

Her er ledertavlen