Hva skjer egentlig når banene stenger?

Vi leser november i kalenderen, men snøen har ikke lagt seg helt enda. Mange baner har stengt teestedene for sesongen, men det er fortsatt grønt og tilsynelatende fint på fairwayene. 

«Hvorfor kunne ikke banene vært åpne en liten uke til?»

Det er sikkert et spørsmål du stiller deg selv når du kjører forbi en grønn golfbane i disse dager. 

Grunnen er enkel. Det er i denne perioden, ukene før snøen og minusgradene kommer, grunnlaget for en god sesongstart legges. 

– Alt vi gjør nå har noe å si for neste år, sier Eoin Moroney, head greenkeeper på Hauger GK. 

De neste ukene skal utstyr tas inn for vinteren, vanningsanlegget skal tømmes og ellers forberede banen for vinteren. 

Samtidig er det ofte for kaldt for at gresset skal gro. Ifølge Moroney vokser stort sett ikke gress når jordtemperaturen er under 6^oC, og da blir ofte skader som oppslått torv og nedslagsmerker langvarige – som øker sannsynligheten for soppskader på andre siden av den kalde tiden. 

Dette «vinduet» mellom stenging og snøen er også viktig for eventuelle utbedringer på selve banen. I år er det bunkernes tur på Hauger. 

– Bunkere har en levetid på 15-20 år, så nå er det deres tur til å få et løft. På de 10-15 verste skal vi legge ny sement som gjør at sanden holder seg på plass bedre og spillerne får en bedre opplevelse i bunkeren, forteller Moroney. 

Jobben går ut på å grave ut all eksisterende sand, få løs den eksisterende basen og legge ny «sportcrete» sement i bunn. Og all bør gjøres før minusgradene inntreffer. 

– De vi ikke rekker i år tar vi igjen til våren, men målet er å få alle på plass nå, legger han til. 

Prøver seg på noe nytt

De siste årene har flere og flere klubber gått over til å bruke ICE-breaker teknikken for å forhindre vinterskader på greenene sine. Det hele startet med et samarbeid mellom NGF, fire golfklubber på Østlandet og NIBIO, som sammen gikk inn i et forskningsprosjekt med formål om å minske vinterskader.

Kort fortalt er det en måte å vinterdekke greenene med plast som forhindrer vinterskader. Mer om hvordan det fungerer senere.

Hauger er én av flere titalls klubber som skal starte å bruke ICE-breaker denne vinteren, og det krever forarbeid. 

– Vi trenger noen uker for å skjære «skjørtene» som skal på siden av greenene, samt kutte til og markere dukene som ligge spredt ut over alle 18 greenene våre, sier Moroney. 

Med kun to kollegaer er det krevende å sette seg inn i alt som må på plass, og ikke minst installere det hele før det blir for kaldt. 

– Heldigvis har pilotprosjekt-klubbene gjort seg mange erfaringer på hvordan det blir mest effektivt, og ikke minst hva du ikke skal gjøre. Det er mye kompetansedeling på greenkeepersiden av Golf-Norge nå, så det er mye god informasjon å hente, forteller iren. 

«Mirakelkuren» ICE-breaker

Det var nettopp kompetansedeling som var formålet i slutten av oktober, da over 30 klubber og drøye 60 mennesker fra hele Østlandet møtte opp på Asker GK for å lære mer om ICE-breaker. 

Mada Thers, fra utstyrsleverandøren Hako, sto for arrangementet hvor demonstrasjon av teknikken og hvilke valg man tar underveis sto på agendaen. Greenkeeper på Asker, James Bentley, delte også av deres erfaringer fra pilotprosjektet de siste årene.

Prosessen starter med å skjære «skjørt» ved siden av green hvor man fôrer ned én plastduk.

Dette steget skal forhindre vann å trenge inn under resten av duken som dekker green slik at det ikke dannes is direkte på gresset. Deretter kan det legges voksduk og rør som bidrar til bedre lufttilførsel og sirkulasjon under dekket. 

Se hele prosessen i bildeserien under:

Finalesteget er en heldekkende plastduk som strekker seg over hele greenarealet – men legges inn under skjørtet som er gravd ned på sidene. 

– Vi samlet oss i dag for å lære bort våre erfaringer til andre i Golf-Norge. Vinterdekking er et ganske nytt system i Norge, mens det allerede brukes i Sverige, USA og Canada. ICE-breaker er nå i sitt femte år i her og vi hadde lyst til å gi litt tilbake til greenkeepere i Norge, forteller James Bentley til Norsk Golf. 

Bakgrunn: Les om hvordan ICE-breaker funker

Målet med prosjektet er å finne den mest kostnadseffektive løsningen på å forhindre vinterskader. Kommer man seg helskinnet gjennom kuldeperioden betyr det lengre golfsesong for spillerne og bedre greener fra åpningsdagen. 

Slik som på Hauger skal alle de 18 greenene på Asker dekkes, og da må det skjæres skjørt, finnes frem sandsekker og metervis med plastduker. Det krever tid, selv for dem som har vært gjennom prosessen noen år allerede. 

– Vi bruker omtrent 150 000 kroner på alt. Men vi åpner to-tre uker tidligere og får inn greenfeespillere tidligere på året, så i mine øyne er det verdt det, mener Bentley. 

– Banen må hvile

Asker-greenkeeperen har forståelse for golfere som kan være frustrerte over stengte baner på tampen av sesongen, men en av hovedvurderingene bak sesongslutt er enkel. 

– Banen må hvile. Hvert nedslagsmerke og oppslått torv som kommer i oktober og november, er der når vi åpner igjen på våren, understreker han. 

I tillegg til hvile og klargjøring for vinterdekking brukes også ukene før minusgradene på Asker til andre prosjekter. En av dem er etablering av golfbil-veier. 

– Å kunne bruke golfbiler når det er vått blir viktig både for banearbeiderne og for spillere som trenger bil. I tidligere år har vi brukt denne perioden på forskjellige dreneringsprosjekter og gjøre småendringer på banen som å fjerne eller etablere bunkere, sier Bentley.

– Det er nå på høsten man har mulighet til å gjennomføre disse prosjektene, legger han til.