NB! Dette innlegget er en kommentar. Meningene er artikkelforfatterens egne.

Torsdag fortalte amerikanske Golf Digest at stadig flere proffer på PGA-touren har et nytt ess i ermet. Eller mer riktig – en rund boks i baklomma.

Skal vi tro Brandt Snedeker, tidligere FedExCup-vinner og Ryder Cup-deltaker fra USA, er det nå rundt halvparten av PGA Tour-spillerne som har begynt å snuse. Noen for å slappe av og dempe nervøsitet. Andre for å gi seg selv «et kick» etter en kjedelig bogey.

Når et av verdens største tidsskrifter for golf mer enn antyder at nikotin kan gi spillerne en konkurransemessig fordel, er det  grunn til å rope varsko og vie debatten oppmerksomhet også her hjemme.

Det er lenge siden Norges idrettsforbund fastslo at idrett og tobakk ikke hører sammen. Verken på banen eller tribunen. 

Derfor har idrettsforbundet, det overordnede organet også for Norges Golfforbund, utarbeidet egne retningslinjer for tobakk. De fastslår at NIF og tilhørende olympiske og paralympiske komiteer skal arbeide mot bruk av røyk og snus i idrettssammenheng.

Videre heter det at barn og unge skal møte et røyk- og snusfritt idrettsmiljø. At idrettsutøvere, trenere og ledere skal informeres om de skadevirkninger som røyk og snus har på prestasjonsevne og helse. 

Og ikke minst: At voksne skal opptre som gode rollemodeller for de unge.

Det er nå femti år siden Nederlands kaptein, Johan Cruyff, skal ha tatt seg en pauserøyk under VM-finalen i fotball mot Vest-Tyskland i 1974. Åtte år tidligere sto Ben Hogan og Arnold Palmer dampende på tee under The Masters i 1966.

Og midt mellom der, en tippekamp-lørdag i 1972, tok også West Brom-keeper John Osborne seg en blås – mens laget hans var i angrep.

Det er lov å smile av bildene, lov å le også. De minner oss om en tid da idretten ikke var så alvorlig. Før proffene, før pengene. En tid da folk kunne jobbe som bakere om morgenen, snekkere på dagtid og spille landskamp for Norge om kvelden. 

Men få visste hvor skadelig eller avhengighetsskapende tobakk var da. Og de som visste, gjemte seg bak reklameplakater, pengesekker og populærkulturelle ikoner innen musikk og film.

I dag er sportsheltene de nye popstjernene, de nye forbildene. Og derfor er det så viktig hva en Haaland og en Hovland snakker om, viser fram, bruker og gjør. 

For bak dem er det millioner av barn og unge som vil bruke og gjøre akkurat det samme.

For ikke altfor lenge siden var det utenkelig at snusen – det sosiale, brune bindemiddelet fra svenske ishockey-garderober – skulle bli anbefalt  i fasjonable players lounger verden over.

Men hvit snus i hvite poser kladder ikke til de like hvite tanngardene. Og har du først fått Premier League-stjerner til å omfavne produktet ditt, er det ikke like overraskende at golfens stjerner følger etter. 

I en verden hvor tobakksrøyking fortsatt anses som en av de største helsefarene, har snus blitt fremhevet som et potensielt mindre skadelig alternativ. Snusing frigjør nikotin gjennom slimhinnene i munnen, uten den forbrenningsprosessen som skaper tjære og andre farlige kjemiske forbindelser.

Nikotin står heller ikke på dopinglisten til World Anti-Doping Agency. Men betyr ikke at nikotin ikke er farlig. Det betyr bare at røyk og snus ikke er prestasjonsfremmende, at det ikke gjør deg bedre.

Sjansen er vesentlig større for at kroppen din ikke har godt av det. At du pådrar deg en kostbar uvane. Og sender et signal til omgivelsene rundt deg, til klubben din, til juniormiljøet, til potensielle sponsorer og college-trenere på jakt etter en ny Hovland fra Norge. At du ikke har de rette holdningene.

Sagt med andre ord: Er du ung og satser på golf, er det andre marginer du bør jakte. Som trening, søvn og riktig kosthold. Snus er ikke verdt prisen.