Mersmak i Bordeaux

Tekst og foto: Kaia Means

Frankrike har klimaet, banene og en meget god slant med historie, severdigheter og smaksopplevelser. Så hvorfor er det ikke flere utenlandske turister rundt oss når vi slår ut på kjente baner i Bordeaux, som Les Chateaux og Les Vignes på Golf du Medoc? Hvorfor hører vi nesten bare fransk rundt oss på restauranten, når vi smaker på hvitvin med lokale østers eller foie gras, og de kjente rødvinene fra Medoc med en saftig biff? Er Frankrike for golfere en slags uoppdaget hemmelighet?

I dag er det 400,000 franske golfere, blant en befolkning på totalt 66 millioner. Med andre ord er det langt igjen til golf blir en folkesport, som i Sverige, Irland eller Storbritannia. I Sverige er cirka fem prosent av befolkningen golfere, i Frankrike er det bare litt over en halv prosent. Sporten blir sett på av folk flest som noe fiffen bedriver.

I 2018 arrangeres Ryder Cup i Paris, og selvfølgelig håper alle som jobber innen golf at sporten skal vokse seg ut av stereotypene. Ikke minst, vil de at Frankrike skal bli til et populært golfreisemål. Med opp imot 600 baner å velge mellom, har Frankrike nesten dobbelt så mange baner som Irland, men en brøkdel av golfturistene.

Troféets opprinnelse

Det er vanskelig å skjønne disse tallene, for oss som har opplevd fransk golf på sitt beste. Men holdninger er i ferd med å endre seg. Vi drar til Bordeaux, hjemstedet til vinen som ga opphav til troféet i The Open Championship. I Storbritannia kalles nemlig en rød bordeaux-vin for en ‘claret’ – derav navnet ‘The Claret Jug’. Engelskmennene har hatt en forkjærlighet for Bordeaux siden området var under engelsk styre i 300 år, fra 1152 til 1453. Allerede den gang var ‘claret’ kjent – de har laget vin i Bordeaux siden før romerne invaderte området i år 52 f.Kr.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Hull 8 på Les Chateaux, Golf du Medoc. Foto: Kaia Means)

På Golf du Medoc, en halvtime nordvest for den historiske byen Bordeaux, finner vi et firestjernershotell og spa, restaurant med imponerende vinkjeller, og to fine baner. På begge banene er avstandsmerkene ikke pinner, de er store vinflasker (vel, vinflasker som er en meter høye og laget av tre).

Skal man spille begge banene, er det kanskje best å starte med Les Vignes. Dette er en par-71 bane fra 1991 i myr og skoglandskap, tegnet av Rod Whitman, som har siden tegnet noen av Canadas mest kjente nye baner (Cabot Links, Blackhawk og Wolf Creek). Den er 4672m på det korteste til 6237m på det lengste, med fire tees å velge mellom. Landskapet er relativt flatt, men hullene går gjennom forskjellige områder, med furuskog, lyng og rundt et vann.

Les Chateaux

Det som blir ansett som hovedbanen er Les Chateaux, tegnet av Bill Moore og åpnet i 1989. Banen (par 71, 6305m på det lengste) er tegnet med inspirasjon fra linksgolf, og i Frankrike er dette ganske sjeldent. Hullene skifter stadig retning, noe som gjør at vinden kommer fra forskjellige retninger på hvert teested. Les Chateaux kommer regelmessig inn på ‘topp-100’ lister for europeiske baner. Her ble French Open spilt i 1999, der vinneren var Retief Goosen. Alle hullene er oppkalt etter kjente vingårder i nabolaget – og med totalt 10,000 chateaux i Bordeaux, er det nok å ta av.

Det er en del mer vann å forsere på Les Chateaux, sammenlignet med Les Vignes, og golfere må ofte ta strategiske valg. Greenene er raske og jevne, relativt flate men ikke helt enkle å lese i mange tilfeller. Favoritthullene er nummer fem og åtte, begge par-3 hull der greenene ligger i vannkanten.

Tom Doaks nyeste bane

I hele regionen, Bordeaux-Gironde, finner man 12 golfklubber med 20 baner å velge mellom. Rundt Bordeaux er det åtte baner. En drøy times kjøring øst fra Golf du Medoc ligger den nyeste banen i området, Saint Emilionnais, også kjent som Domaine Golfique du Grand Saint Emilionnais.

Bak prosjektet står Kristel Mourgue d’Algue, som representerer ny giv innenfor golfsporten i Frankrike. Hun og broren André har greid kunststykket å huke tak i en av verdens best kjente golfarkitekter, amerikaneren Tom Doak, til å tegne Saint Emilionnais, som åpner som fullverdig 18-hullsbane i september i år.

Saint Emilionnais er et prosjekt som bunner i en drøm som Kristels far Gaëtan hadde for mange år siden. Gaëtan Mourgue d’Algue blir sett på som golfens ‘pater familias’ i sitt hjemland. Han vant 30 titler i sin tid, fra begynnelse av 1960-tallet. Så giftet han seg i 1967 med svenske Cecilia Perslow – som på sin side hadde 45 amatørtitler. Barna deres, Kristel og André, gikk med hud og hår inn i golfsporten, og Kristel kan se tilbake på en karriere på Ladies European Tour. Familien produserer også den kjente guiden Rolex World’s Top 1000 Golf Courses – D’Algue Selection.

Dette er Doaks aller første bane i fastlands-Europa.

– Han er veldig interessant og annerledes, sier André Mourgue d’Algue om Tom Doak. Han ser ting på en unik mate. Han sier ikke så mye, han er ikke en PR-mann. Vi ga han et tomt lerret. Vi sa bare at han måtte skape noe interessant.

Optiske illusjoner

Vi fikk spilt de første ni hullene, og kan attestere at dette kommer til å bli en toppbane når den får tid til å ‘sette seg’. Dette er en bane der det er mye som skjer, i et landskap som oser historie. Hundre år gamle eiketrær ruver langs fairwayene. Noen av hullene spiller på optiske illusjoner – og Doak vil visstnok helst at folk spiller den uten lasere (ellers blir illusjonene avslørt). Greenene er langt mer ondulerte enn på Medoc, noe som gjør at par er et vanskelig mål.

Banen ligger ti kilometer i luftlinje fra den gjeveste vinbyen i Frankrike, St Emilion, der årgangsviner kan selges for mange tusen kroner.

– Dette er drømmen til min far, sier Kristel.

Vi tar gjerne del i den drømmen. Og vi ser frem til mer golf i Frankrike, både før og etter Ryder Cup i Paris.