Golfforum satte lys på framtidens utfordringer

Alle klimaforskere i verden forteller det samme: Det blir villere, varmere og våtere.

I et lite land, på et lite sted, i en enda mindre golfklubb kan veien synes lang fra naturkatastrofer som ruller over skjermen til hverdagen her hjemme. Men flere golfklubber har allerede fått merke endringene på kroppen.

Lørdag gikk daglig leder Anna Crawford på scenen og fortalte landets golfklubber om hvordan uværet «Hans» herjet med Tyrifjord GK. Framtidens anlegg er den røde tråden under årets Golfforum på Gardermoen. 

– Vi har store utfordringer

– Klimaendringer skaper store utfordringer også for norske golfbaner, og utfordringene blir ikke mindre framover. Derfor må vi tilpasse oss, være innovative og forbedre det vi allerede gjør. Målet er å skape bærekraftige baner for framtiden, sier anleggskonsulent Alexander Solnør i NGF.

Det siste året har han besøkt nærmere 40 baner i Norge for å kartlegge behovene, og hjelpe til med det krevende og avgjørende utbedringsarbeidet.

– Vi ser et stort forbedringspotensial, og samlet står vi foran store oppgraderinger. Mange av dem er også kostbare, men det gjør dem ikke mindre viktige, understreker Solnør.

Golf-Norge stiller ikke helt uforberedt på den nye virkeligheten. Gjennom Icebreaker-prosjektet, ledet av Trygve Aamlid i Nibio, har norske greenkeepere og banesjefer i flere år delt kunnskap for å redusere vinterskader. 

Problemet er at mange norske golfbaner nærmer seg en alder der både greener, drenering og vanningssystem må utbedres og flere steder erstattes, forklarer Solnør.

Trenger flere greenkeepere

I tillegg blir det stadig vanskeligere å få tak i og beholde kvalifisert personell til å ta vare på banene våre. Derfor har anleggskonsulenten en bønn til klubbene i plenumssalen på Gardermoen.

– Svak norsk krone gjør det ikke enkelt, men vi trenger flere helårs stillinger for banearbeiderne. Det kan blant annet oppnås ved at klubben påtar seg flere oppdrag i andre bransjer i vintermånedene, sier han.

Samtidig jobbes det hardt for å utdanne flere nye greenkeepere.

– Vi trenger folk med både grunnleggende og videregående utdanning. Vi vil også arrangere treningsdager for nybegynnere som kan ta seg av enklere basisoppgaver som gjødsling, klipping, lufting og maskinvedlikehold.

– Det viktige er at klubbene forstår at de må investere i personell, sier Solnør, som i tillegg slår et slag for ny teknologi.

Roboter er her for å bli

Siste generasjon av robotklippere gir allerede bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi. Og det skjer mye på området.

– Framtiden for robotklippere for golfbaner ser veldig lovende ut, forsikrer Solnør. 

– Om bare et år får vi robotklippere med kameraer og sensorer som på tidlig stadium kan avdekke problemer før de blir for store. Så ja, akkurat som internett, tror jeg robotklippere er kommet for å bli.

Vårt beste forsvar mot mer tørke og mer nedbør er altså flere greenkeepere, mer kunnskap og teknologiske framskritt.

– Med framtidens krav til plantevern og klimaavtrykk, blir det ikke enklere å vedlikeholde en golfbane, bekrefter Mads Thers fra Skaaret Landskap.

Som tidligere banesjef på Holtsmark har han førstehåndskunnskap til utfordringene vi alle deler. Og de stopper ikke med dårlig vær, svak kronekurs og for få greenkeepere. Det handler også om tilgang til driftsmidler.

2000 tonn sand i året

 – En golfbane er bygd på sand, og det må tilføres mye sand. Utfordringen er at det blir stadig vanskeligere å få tak i god golfsand. Den har helt egne funksjonskrav, og en bane krever ulik sand til ulike områder.

– En 18-hullsbane som dresser fairwayer har et forbruk på hele 2000 tonn sand i året, og sand er følgelig en stor kostnad, forklarer Thers.

Da hjelper det ikke at den største leverandøren av bunkersand til Norge, Dalbo kvartsitt, har lagt ned driften. Det siste året har det vært svært utfordrende å finne en sand som tilfredsstiller funksjonskravet.

– Kanskje får vi ikke tak i den sanden vi ønsker. Da må vi kommunisere det  til golfspillerne. Et alternativ er å redusere antall bunkere, mener Thers.

De avsluttende ordene tilhører anleggskonsulent Alexander Solnør:

– Hver bane bør ta utgangspunkt i sin egen visjon og mål, og kartlegge sine behov og forutsetninger. Med et måldokument kan golfklubben vokse og utvikle seg på en bærekraftig måte.