Golfsesongen er i gang – og det er ikke bare golfsvingen som trenger en oppfriskning

Når banene åpner tidlig i sesongen, og attpåtil med sommergreener, er det minste vi golfere kan gjøre, å fikse det vi ødelegger.

Publisert

I går spilte jeg sesongens første golfrunde. Onsøy GK i Fredrikstad åpner gjerne tidlig, i år er intet unntak. Med lave skuldre og høye forventninger gikk vi ut i strålende vårvær og nøt noen gode og ganske mange dårlige golfslag på ekte norsk gress på sommergreener.

At svingen er så som så etter en vinter i dvale, er noe vi bare må regne med.

Nærspillet sitter ikke akkurat som et skudd, driven går like skjevt som i fjor, og bunkerslag er fremdeles vrient.

Det er tydeligvis også flere ting som er vrient.

For 2023 millioner år siden kom en diger asteroide susende mot jorda. Den var var cirka 10 kilometer i diameter, og siktet seg inn på Sør-Afrika. Det het selvsagt ikke Sør-Afrika den gangen for to milliarder år siden, men det var nå uansett der den landet. Og lagde det som i dag er kjent som verdens største krater, Vredefort-krateret.

Krateret er 300 kilometer i diameter, og kan besøkes om du skal til Johannesburg eller deromkring.  Du trenger ikke tenke på å fikse krateret mens du er der. Så store greengafler finnes ikke.

En golfball er 43 mm i diameter og veier 46 gram. Rett som det er kommer den svevende ned fra luften og treffer kort, nyklipt gress der den etterlater seg en liten fordypning. Denne kalles nedslagsmerke.

På min første golfrunde i går reparerte jeg omtrent 50 sånne merker, og jeg kunne tatt mange fler.  Det er nemlig ikke så vanskelig. Det er derimot fryktelig enkelt.

Når baner åpner for oss tidlig i sesongen, og attpåtil med sommergreener, er det minste vi golfere kan gjøre, å fikse det vi ødelegger.

Kanskje er det rust etter en lang golffri vinter, kanskje er det latskap.

Men vanskelig er det ikke.

Noe som derimot kan være vanskelig, er å treffe ballen ordentlig når den ligger ute i fairway.

Lite slår tilfredsstillelsen av et godt jernslag. Det er en slags miks av følelse og lyden som oppstår både i selve treffet, og i noen sekunder etterpå.

Køllehodet treffer ballen først, deretter bakken, med det resultatet at ballen skyter fart mot himmelen, akkurat i den retningen og med den ballbanen du hadde planlagt på forhånd.

Dette synet og denne følelsen akkompagneres av en lyd. Først av selve treffet, så ballen som suser, etterfulgt av enda en suselyd. Lyden av et grønt legeme som flyr noen meter, for deretter å lande mykt på gresset noen meter foran deg.

 Da har du slått en divot. Du har vært flink og kan klappe deg selv på skulderen.

Det skal sies: divots kan også oppstå når man har slått et dårlig jernslag. Kanskje man ikke har truffet ballen i det hele tatt? Kanskje har man tatt så hardt i, og samtidig klart å være så lite presis med hvor køllehodets laveste punkt er, at ballen bare går noen få meter mens divoten på størrelse med en liten åkerlapp flyr lenger enn selve ballen.

Hullet i bakken er så dypt at dersom man legger øret ned mot jorda, kan man høre lavmælt kinesisk dagligtale.

Da har du ikke vært like flink, og trenger ikke nødvendigvis klappe deg selv på skulderen.

Men uansett om du har slått det perfekte jernslag eller det mest håpløse feilslag, er det én ting som er fryktelig enkel å gjøre etterpå.

Legge på plass divoten. Gå de meterne bort til den oppslåtte torva, plukk den opp og legg den tilbake ned på stedet den opprinnelig lå.

Helst med gresset opp.

Hvis vi bare husker på disse små tingene, vil alle få en nydelig golfsesong.

Peace and love,

Magnus

Powered by Labrador CMS