TROON, SKOTTLAND: Er det ikke typisk? I to dager kan du lese greener fra alle vinkler, varme opp til rundene med vater, bruke føtter og trente øyne på å sikte deg inn – og så setter du din lengste putt på siste green når du egentlig har gitt opp.

Den var riktignok ikke lang, bare to og en halv meter. Men den var tricky, den var en god halvmeter lengre enn noe han hadde senket på to dager, og den utløste applaus og jubel fra tribunene rundt den 18. greenen på Royal Troon.

Men Hovlands apatiske reaksjon fortalte alt. For putten var også forgjeves.

Stjernekamp i vinden

Ti over par etter to runder. 75 slag torsdag, 77 slag fredag. Fire slag bak kuttgrensen på +6.

Det er de brutale tallene for Viktor Hovland, og da hjelper det lite at det var flere store navn som ble et lett bytte for tennene til Royal Troon denne uken. 

Tiger Woods (+14), Rory McIlroy (+11), Bryson DeChambeau (+9), Tommy Fleetwood (+9) og Ludvig Åberg (+9) er bare noen av stjernene som lørdag sitter på flyet hjem – i likhet med den eneste nordmannen i feltet.

For Hovland røk alle sjanser til helgespill på hull 16 da han måtte droppe etter utslaget. Og derfra og inn var det en resignert og nedtrykt 26-åring som fullførte årets siste majorturnering.

Det er lett å forstå skuffelsen. De tunge skrittene ut av scoremottaket. Blikket ned i bakken. Avslaget om å intervjues. Og den raske gangen til den ventende Mercedesen som raskt tok ham bort fra stedet.

En sesong til besvær

Seks ganger har Viktor Hovland vunnet på PGA-touren. Fire ganger er han blitt nummer to, fem ganger nummer tre, og ved 26 tilfeller har han vært blant de ti beste. Ingen andre nordmenn på herresiden har noen gang vært i nærheten av det.

Men Hovlands store drøm om å vinne en major, er fortsatt ikke oppfylt. Den blåste bort i år igjen. 

I noen uker – kanskje måneder – i fjor høst var han verdens beste golfspiller. Da han sto med FedExCup-troféet over hodet på East Lake, var ingen uenige i det. Heller ikke Hovland, som knapt løftet et øyebryn når påstanden ble fremmet.

Han visste det, han kjente det. Han så også for seg en vei videre. Han ville bli enda bedre. Men det er vanskelig å se hva som venter over bakketoppen på veier som går oppover. 

Etter fjorårets jubelsesong har Viktor Hovland nå spilt 13 turneringer på PGA-touren. Foreløpig er han uten seire og uten andreplasser. En tredjeplass fra PGA-mesterskapet er det store lyspunktet, men det er også hans eneste Topp 10-plassering.

Du får ikke selvtillit av sånt. Ikke nok til å utfordre de beste, og i hvert fall ikke på en vanskelig Open-bane i krevende forhold.

Lite heldig med vinden

De to dagene på Royal Troon var linksgolf på sitt tøffeste. Og Hovland var bare ett av ofrene.

Du må gjerne legge en plan i linksgolf, men være forberedt på å kaste den ut av vinduet. Du må gjerne støtte deg til tall og statistikk, men du må også bruke fantasien. 

For linksgolf er ikke matte. Det krever kunst og håndverk. Og når sant skal sies, var heller ikke Hovland blant de heldige. 

Torsdag gikk han ut på førsterunden da vinden og regnet økte i styrke, og vindmåleren gikk definitivt raskere fredag ettermiddag enn det gjorde for spillerne som hadde starttid tidligere på dagen. 

Men du reiser ikke til den skotske vestkysten for å klage på været. Her regner det 265 dager i året, og blåser gjør det bestandig. Noen ganger har du flaks med forholdene, andre ganger er det du som må lide.

I formiddagstimene fredag benyttet Open-vinneren fra Royal Portrush i 2019, Shane Lowry, muligheten til å klatre til toppen av ledertavlen, sju under par. En annen ringrev i linksgolf, Justin Rose, er hakk i hæl på minus fem.

Men det er andre tall som Hovland søker svar på.

Brutal puttestatistikk

I løpet av to dager på Royal Troon var han igjen blant de beste fra tee. Strokes Gained-tallene forteller at han tjente mer enn 2,3 slag på utslagene. 

Men innspillene var sjelden nær flagget, og fram til den siste greenen var altså hans lengste putt på bare seks fot, knappe to meter. 

Statistikk kan være like brutalt som det skotske sommerværet. På listen over det totale antallet fot som de ulike spillerne senket på de to første rundene i årets utgave av The Open, har Hovland (88,6 fot) bare fire navn bak seg – Ben Griffin, John Daly, Ernie Els og Romain Langasque.

De to siste trakk seg med ryggsmerter, og Daly fordi han hadde vondt i beinet.

PS! Nå går turen hjem til Norge. Allerede tirsdag er nok det velkjente smilet tilbake under NextUp-arrangementet på Oslo GK. Da er Hovland klar for å inspirere neste generasjon av norske golfspillere med egen oppvisning og showmatch. 

Deretter venter de olympiske leker i Paris.

Her er ledertavlen