TROON, SKOTTLAND: I tre og en halv dag var Royal Troon et stjernespisende monster. Men Xander Schauffele fant til slutt en måte å temme dyret på.

Med en bogeyfri sisterunde på 65 slag, seks under par, viste han hvem som er sjefen. Samtidig avgjorde han den 152. utgaven av The Open Championship. Amerikaneren endte ni under par totalt, og vant til slutt to slag foran veteranene Justin Rose og Billy Horschel.

Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Den kuleste gåturen

– Det er en ære. Jeg har alltid drømt om dette. Gåturen opp den 18. fairwayen er virkelig den kuleste, med de gule ledertavle, fansen og stående applaus. Det er virkelig en av de beste følelsene jeg har hatt i hele mitt liv, forklarer Schauffele etter triumfen.

Som nybakt Champion Golfer of the Year satt han der med det synlige beviset: The Claret Jug. Hans andre major-trofé på få måneder. I mai vant han PGA-mesterskapet, hårfint foran Bryson DeChambeau og vår egen Viktor Hovland.

Han skulle bli 30 år før han vant sin første major. Og da det først skjedde, var det enklere å repetere det.

– Det er hardt å vinne. Det er veldig vanskelig, sier han. 

– Og jeg tror at det å vinne den første, hjalp meg mye i dag på de siste ni hullene. Jeg fikk en følelse av ro som kom over meg. Det hjalp meg veldig på det som er de vanskeligste ni hullene jeg noensinne har spilt i en turnering.

Skal feires i kveld

Han omfavnet familien da han gikk av den 18. greenen. Faren gråt bak de mørke solbrillene. Xander bare smilte, like rolig som alltid. Men innenfor genseren banket hjertet, fort og hardt.  

– Min kone er her, begge foreldrene mine, broren min og onkelen min. Mine nære og kjære, som jeg kaller dem. De er alle her. Vi har ikke feiret det ennå, men i kveld blir fantastisk, lover han.

Bak tribunene herjet fortsatt vindene som sendte hjem Hovland, McIlroy, Åberg, DeChambeau og flere verdensstjerner før helgespillet. Det var ikke enkelt på finaledagen heller, men Schauffele var feilfri. To birdier på front, fire nye på back.

Det krevde lange slag, vanskelige slag, fantasifulle slag og presise slag.

–Hvordan rangerer du den siste runden blant de beste rundene du har spilt?

– På toppen. Det er den beste runden jeg noensinne har spilt, svarer Schauffele.

Etter birdien på hull 14 og fairwaytreffet på 15, tillot han seg å drømme.

– Jeg så på ledertavlene hele dagen, innrømmer han. – Jeg har prøvd tidligere ikke å gjøre det, men i dag ville virkelig omfavne det. 

Ros av Rose

Det har Justin Rose gjort i et halvt liv. De fleste som har levd en stund, husker bildene av den unge engelskmannen fra Royal Birkdale i 1998, hans første The Open. Med utstrakte armer etter å ha chippet ballen i hullet, stormet han inn i Open-publikummets hjerter.

Til årets turnering på Royal Troon, var han ikke engang kvalifisert. Han grep en av de siste plassene i en av de mindre kvalifiseringsturneringene. Søndag var han to slag fra seier.

– Det var nære, men Xander er en fyr på toppen av sitt spill. En fyr som har alle attributtene til en stor mester, sier Rose.

– Han er god med wedgene, han putter fantastisk, han slår ballen langt, og selvfølgelig er jernspillet hans sterkt. Så han har mange våpen der ute.

Han trakk likevel fram Schauffeles mentalitet som amerikanerens mest undervurderte egenskap.

– Han er en så rolig fyr der ute. Jeg vet ikke hva han føler, men han får det i hvert fall til å se veldig enkelt ut. 

– Han spiller med en frihet som forteller deg som konkurrent at han sannsynligvis ikke føler mye av de negative tingene. Han har mye spennende i vente, det er jeg sikker på, sier Rose. 

Her er ledertavlen