Paradis for skapgolfere
Har du noen gang latt være å si at du spiller golf, redd for stempelet som kjedelig snobb? I og rundt St Andrews i Skottland kan du endelig føle friheten av å ‘komme ut av skapet’ som golfer. Her er du helt normal.
Hvis du er lidenskapelig golfer, vil du føle at du er kommet ‘hjem’ når du er i St Andrews i ‘The Kingdom of Fife’ i Skottland. For en gangs skyld kan du føle deg helt normal! Folk går rundt i byen med golfklær og golfsko på, og alle rundt deg snakker om golf. Noe så underlig (og deilig).
Dra til puben Dunvegan, et steinkast fra 18. green på Old Course. Spør den livlige gruppen som står ved baren hvor de har spilt i dag. Det er ikke sikkert at ekstasen deres skyldes Old Course. Det er like sannsynlig du får som svar at de har spilt en av de mange kjente og kjære Fife-banene. Kanskje det er derfor de er så rause i baren og kjøper en pint Belhaven Best til deg. Hadde de punget ut £175 (cirka 1700 kr) på å spille den gjeve ‘Old’, hadde de nok vært litt mer påpasselig på slantene de hadde igjen.
Du trenger ikke tømme sparekontoen din for å spille verken gamle og historiske baner eller baner med storslått natur
Vi var i Fife nylig og fikk spilt noen av de mindre kjente banene i nabolaget, i tillegg til noen av søsterbanene til Old Course på St Andrews Links. Du trenger ikke tømme sparekontoen din for å spille verken gamle og historiske baner eller baner med storslått natur. I tillegg får du oppleve selve golfens vugge og besøke steder som The Jigger Inn (en beryktet pub rett ved siden av 17. hull på Old Course) og The British Golf Museum, der du kan leve deg inn i hvordan golf ble spilt i gamle dager, siden 1400-tallet. Golfhistorien fra Fife er en uuttømmelig kilde av historier. Ta for eksempel Leven Links. Vi vet at golf har vært spilt her i mer enn 250 år på grunn av en lokal nyhet i 1748: James Grubb fikk en golfball i kneet og måtte amputere beinet etter påfølgende komplikasjoner.
Leven Links (par 71, 5949 m) er den ‘fattige fetteren’ til den mer kjente nabobanen Lundin Links. Men jeg vil påstå den er minst like morsom. Åpenbart er det noen som er enig med meg på våre nordlige breddegrader, for jeg blir fortalt med en gang at det fins en del svenske medlemmer på Leven, og at en av dem eier et feriehus borti høgget som han leier ut til diverse andre svensker når han ikke bruker det selv.
Nesten hvert hull er en juvel sett i lys av golfarkitektur
Årlig medlemskap på Leven Links for de som bor utenfor Skottland minst seks måneder i året er bare £205, og det er ingen innmeldingsavgift. Leven er noe av det beste man kan få for pengene i Fife, og ble utviklet av medlemmene selv, med litt hjelp fra Old Tom Morris og andre. Den har blitt brukt som kvalifisering for The Open seks ganger, senest i 2005. Den svenske banearkitekten Peter Nordwall, som har tegnet flere baner i Norge, har dette å si om Leven: ‘Banen deres er en utmerket representant av en klassisk linksbane, og nesten hvert hull er en juvel sett i lys av golfarkitektur.’ Nyt.
Burntisland (par 70, 5480 m) er like nord for Edinburgh, på den andre siden av Forth Road Bridge. Folk har spilt golf på dette terrenget siden 1797. Den banen vi har nå er en layout der både Old Tom Morris, Willie Park Jr. og James Braid har satt sine spor, og er fra 1896. Dette er egentlig ikke linksbane, men en parkbane som ligger ved kysten, delvis høyt oppe på en klippe. Utsiktene er fantastiske ut over Firth of Forth og mot Edinburgh. Selv om Burntisland ikke kvalifiserer som links, har den likevel linkspreg med faste, kortklipte fairways. En full runde her koster mellom £22 og £36, avhengig av ukedag. For et tillegg på £8-12 mer får man dagskort. Medlemmene her synes å spille fort – så en rask toerball kan gjerne spille på godt under tre timer når tempoet holdes oppe av de foran. Dette er en morsom bane med et meget uhøytidelig klubbhus.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
(Jubilee er en av sju baner som administreres av St Andrews Links Trust. Foto: Kaia Means)
Jubilee Course (par 72, 6165m) er den vanskeligste av alle sju banene som drives av St Andrews Links Trust. Jubilee (opprinnelig med 12 hull fra 1897) er relativt lang, spesielt tatt i betraktning av at det er ganske smale fairways, djevelske hasarder og grasalt vanskelig røff. Da jeg kom inn til klubbhuset etter endt runde spurte starteren hvordan det gikk. Jeg fortalte at alt var fryd og gammen de første fire hullene, men så begynte banen å si fra hvem som var sjefen. På det lange og smale 8. hullet, helt ytterst mot stranda, mistet jeg to baller i sanddynene. ‘Du er ikke den første som har mistet to baller på 8. hull!’ forsikret starteren og lo hjertelig.
Eden Course (par 70, 5589m) derimot, er tegnet av den legendariske arktitekten Harry S. Colt, som er kjent for baner som Pine Valley i USA og Wentworth i England. Eden er kjent som en innbydende bane og er faktisk en av banene som er aller mest populær på St Andrews Links. Den benyttes ofte til klubbturneringer. Kanskje det er derfor den av og til blir oversett av besøkende. Den er ikke akkurat enkel, med svære gulltornbusker langs mange av fairwayene, utspekulerte bunkerplasseringer og med raske og utfordrende greener som ikke er lett å lese.
For å spille flere St Andrews Links baner, prøv tredagerskortet. Her får du spille golf i tre av sju dager, og hver dag med golf gir ubegrenset spill på alle baner unntatt Old Course, såfremt man får starttid. Spesielt om vinteren (t.o.m. februar) og i skuldersesongen (til midten av april) er dette en god deal. Hvis du er av den aktive sorten som gjerne spiller 36 hull per dag, kan du få inn seks runder for så lite som £135 i skuldersesongen – det blir £22,50 per runde.
Til slutt spilte vi to baner i øvre prisklasse. The Duke’s, som eies og drives av det kjente Old Course Hotel og Kingsbarns, som ligger en halvtimes kjøretur fra St Andrews. The Duke’s (par 71, 6869m) er en flott (og lang…) heathland-bane som ville vært lovprist i skyene om den hadde ligget noe annet sted enn St Andrews. De som kommer til The Home of Golf har linksbaner på hjernen. Det er vanskelig å lokke dem opp til The Duke’s, hvor det er en slags amerikanisert golf-opplevelse der man setter seg bak rattet på en golfbil (det er ikke påbudt med golfbil, men banen er lang med en del bakker og noen lange strekninger mellom green og tee). Det er synd, for The Duke’s må være en av Storbritannias mest dramatiske og flotte heathbaner. Den er tegnet av Peter Thomson og åpnet i 1995. Det er fem teesteder å velge mellom, alt fra 6869 m for proene, og ned til rød tee på en mer normal 4770 m. ‘Normal’ hvit tee er på 5989 m.
Rosinen i pølsa på turen er Kingsbarns (par 72, 6608m). Dette er den eneste banen i Fife som har en greenfee høyere enn selveste Old Course. I sommersesongen 2017 koster den £240. Dette på grunn av den enorme populariteten den har opparbeidet seg, spesielt blant rike amerikanere. Det er en amerikaner, Kyle Philips, som tegnet banen, som åpnet i 2000. Han var pionér i en trend der man laget kuperte baner fra flatt terreng ved hjelp av en armé av bulldosere. Han fikk det hele til å se naturlig ut. Og med golfbanen som ligger på en fantastisk tomt rett ved klipper og sjø, er det ikke rart at folk lar seg begeistre. Women’s British Open spilles på Kingsbarns i 2017.
Nyttige linker:
