Portugisernes Riviera

Cascais utenfor Lisboa har vært kjent som lekeplassen til både Europas kongelige, den portugisiske fiffen, rike diamanthandlere og spioner under krigen.

Cascais er bare en 20-minutters togreise fra sentrum i Lisboa. La massene med parasoller og badeballer dra lenger sør til Algarve-kysten. Cascais er noe helt annet. Dette stedet er for folk som elsker kultur, arkitektur og urbane gleder – sammen med natur, fjellandskap, fine strender (verdenskjent for surfing) og de gamle tradisjonene til en ekte fiskerlandsby, der båtene kommer inn med fangsten tidlig hver morgen.
 
Det er ikke uten grunn at Cascais har oppnådd status som de rikes lekegrind. Eiendomsprisene er de høyeste per kvadratmeter i hele Portugal. Kystlinjen som inkluderer Cascais, Estoril og Sintra har en lang historie. Noen kaller stripen for Portugals Riviera. Fønikerne, romerne og maurerne la igjen spor etter seg i form av festninger og slott. Medlemmer av det portugisiske kongehuset har kommet til Cascais og Estoril regelmessig siden middelalderen, og andre europeiske kongelige fulgte etter på slutten av 1800-tallet.
 
Under 2. verdenskrig ble Cascais kjent som oppholdssted for mennesker i eksil, men også for krigsspioner. Casinoen i Estoril var inspirasjon til Ian Flemings klassiker Casino Royale, den første James Bond-boka.

Golfpasset i Cascais

 Og oppi alt dette finner du helt vanlige golfturister fra Skandinavia. For med Portugals svake økonomi siden finanskrisen, er Cascais konkurransedyktig sammenlignet med andre golfdestinasjoner i Europa. Det fins for eksempel en pakke – ‘Golf in Cascais Passport’ – der man kan spille enten tre eller fem ganger på syv baner i løpet av en uke for 186 til 258 euro, avhengig av sesong og antall runder.
 
Vi spilte to av banene, Oitavos Dunes og Lisbon Sports Club. Oitavos Dunes ligger i Parque Natural Sintra-Cascais, like ved Europas vestligste punkt, Cabo da Roca. Banen åpnet i 2001 og luksushotellet åpnet ni år senere. Eierne siktet høyt – de ville ha en bane i verdensklasse med skyhøye innskudd for medlemskap. Men finanskrisen fikk alle ned på jorda igjen. Det er faktisk ikke lenger innskudd i det hele tatt nå for å bli medlem. Men med årsavgift på 25000 kr, er det ikke akkurat for alle og enhver, heller.
 

Oitavos Dunes (18 hull, par 71, 6303 m), tegnet av amerikaneren Arthur Hills, er en linksinspirert bane som også delvis går gjennom skogsterreng. Den kan være meget krevende, avhengig av teested (det fins fem teesteder godt spredt ut, så velg og vrak).
 
Høydepunktene kommer på rekke og rad, spesielt på siste ni. Utsikten ut mot Atlanterhavet gir ro i sjelen. Signaturhullet er kanskje nummer 14, et par tre hull der man slår over en avgrunn. Flagget vaier langt der fremme, synes det som. Hvis ballen havner i avgrunnen får du ikke lov å hente den på grunn av røde staker med grønn topp – området er økologisk sårbart.

Lisbon Sports Club

 Lisbon Sports Club har sine aner i en privat cricketklubb fra 1873 for briter som bodde i Portugal. I 1922 oppstod Lisbon Sports Club, og etter hvert fikk de også en 6-hulls golfbane. Etter en del flytting frem og tilbake til forskjellige eiendommer rundt Lisboa, fikk de gradvis flere og flere golfhull. Lenge satt de på vent med bare 14 hull, men i 1992 kom Hawtree & Sons fra England og fullførte hele designen med 18 hull. Klubbhuset er i gammeldags kolonial stil med mange gamle køller, troféer og andre gamle ting på utstilling. Verdt å besøke!
 
Banen er kort, bare 5309m, par 69. Den er i god stand, greenene er jevne og raske. Hele seks av hullene, inkludert det første hullet, er par tre hull. Noen av dem er meget utfordrende, alle er minneverdige.
 
Banen går gjennom skogen i et småkupert landskap – og det er en god del trær å holde øye med, i tilfelle de er i veien for tiltenkt eller faktisk ballbane. Fordelen er at det alltid er lun skygge i nærheten på en varm dag. I tillegg er golfopplevelsen ikke skjemmet av tilstøtende eiendom – det hele er som å spille i en avsidesliggende naturpark med lyden av fuglekvitter, golfslag og litt banning av og til fra en medspiller eller to.
 
Denne banen anbefales. Det gjøres også Cascais som helhet. Vi fikk også opplevd litt andre ting som turister – blant annet besøk til høydene i Parque Natural Sintra-Cascais for å se på utsikten, til vingården Adega Viúva Gomes, der José Baeta fortalte alt om familiens historie som vinprodusenter og om portugisiske vindruer (det fins hundrevis av druearter i Portugal, så ingen husker hva de heter, selv om de er gode). Vi var også innom en smellvakker strand ved navn Praia da Adraga og vi opplevde nattelivet i Estoril på den svære casinoen der. For ikke å glemme turen i party-catamaran fra Lisboa til Cascais.
 
Nok å ta seg til, med andre ord. Det blir flere gjøremål neste gang vi reiser til Portugals Riviera.

– – – 

Linker:
 
visitcascais.com.pt
 
oitavosdunes.com
 
lisbonclub.com
 
 
Og mer tips:
 
Overnatting: quintadamarinha.com
 
Offroad i parken og til Cabo da Roca: extremoambiente.pt
 
Vingård: adegaviuvagomes.com
 
Catamaran: waterx.co.pt
 
Vi reiste med TAP Portugal: flytap.com