«Du skal reise langt for å finne bedre kvalitet på spilleflatene»

Det går en smal vei opp til Bogstad med effektive fartshumper som demper framdriften. De sorte merkene i betongen forteller at en og annen Porsche har vært for lav. Men opp bakken skal de. For ingenting stopper trafikken til den 100-årige golfklubben.

– Ventelisten har vokst de siste årene. Køen er blitt lenger, bekrefter daglig leder Niels Vik og trekker unnskyldende på skuldrene.

– De som fikk medlemskap i år, har stått på venteliste i omtrent ti år. De som vil melde seg inn nå, må nok vente i rundt 20 år.

 ANNERLEDESKLUBBEN // Få vil føle seg oversett om vi omtaler Oslo Golfklubb som kongen eller dronningen av Golf-Norge. Årets NM-arrangør er i hvert fall annerledesklubben.

Ingen har flere ansatte. Ingen har høyere omsetning. Ingen har hatt flere toppspillere eller juniorer. Men ingen har heller høyere innmeldingsavgift (68 000 kroner) eller årskontingent (16 900 for aktiv voksen). Og det mest oppsiktsvekkende er ikke at Oslo Golfklubb har 2461 registrerte medlemmer ved utgangen av mai, men at ventelisten nå er like lang.

Over 2000 håpefulle har sagt ja til å betale 400 kroner i året, eller halve beløpet for barna sine, for å stå i kø i 20 år.

– Folk reagerer forskjellig på det budskapet. Noen sier «det er greit, da kan vi spille her når vi blir pensjonister». Andre velger å hoppe av, de har ikke tid til å vente, forteller Vik.

Han innrømmer at klubben er i en økonomisk heldig situasjon.

– Når jeg forteller andre daglige ledere om inntektene vi har fra alle som står på venteliste, så bare rister de på hodet. Men hadde vi ikke tatt oss betalt, så hadde «halve Oslo» stått der, forklarer han.

– Beløpet som betales er jo en årlig bekreftelse på at du fortsatt vil bli medlem hos oss. Og så går det jo noen arbeidstimer til dette. Folk skal registreres også på ventelisten, og kontaktes når muligheten først byr seg.

FINANS TIL GOLF // Mye har forandret seg siden muligheten bød seg for Vik selv i 1992. Fram til da hadde den hjemvendte USA-studenten jobbet med økonomisk rådgivning. Dårlige tider i bransjen ledet blikket til stillingsannonsene bakerst i avisen. Og der sto den. Utlysningen fra Oslo Golfklubb.

– Og her sitter jeg fortsatt, smiler han.

– Arealet er klin likt, altså yttergrensene på området. Men alt føles så mye større. Da jeg begynte her tilbake i 1992, hadde vi en omsetning på cirka 5,5 millioner kroner i klubben. Nå omsetter vi for 55 mill. og er blitt en bedrift. Kvaliteten på anlegget er på et helt annet nivå. Og det gamle, gule klubbhuset står jo ikke her lenger.

Han overtok jobben etter Per Teigen, en levende klubblegende til han plutselig ikke levde lenger og styret måtte søke hans etterfølger.

– Jeg fikk tidlig en heads-up, sier Vik. – Et medlem fortalte meg: «Det er noen her du må komme på riktig side av med en gang. Og så lenge det går bra, så er du good. Men det vil ta 3-4 år før du blir godkjent av alle, av hele forsamlingen. Du må vise deg tilliten verdig.» 

EN VOND START // Han var fortsatt innenfor «prøvetiden» på et par år da et asfaltlag banket på døren og tilbød seg å fikse den støvete, hullete parkeringsplassen.

– De hadde gjort en annen jobb i området, og sa at de hadde asfalt til overs. Jeg så det som en mulighet og slo til, men fikk sjokk da jeg fikk se det ferdige resultatet. «Slapp av, det blir bra morgen!» sa de. Men det ble det jo ikke. Jeg skjønte at jeg var lurt. Og da jeg fortalte det til styreformannen, var jeg oppriktig redd for å miste jobben. Det var en vond opplevelse.

Kanskje var han heldig, trolig ble han herdet. Og garantert ble han mer påpasselig etter den tidlige smellen. I et golfland hvor daglige ledere spises til frokost, har altså Oslo-sjefen overlevd i 32 år.

– Det er nok flere grunner til det, sier han ettertenksomt. – Jeg har alltid prøvd å forstå hvilken rolle jeg har. Min oppgave er å gjøre opplevelsen for golferne best mulig, men samtidig skal jeg tilrettelegge for at alle ansatte kan gjøre sin jobb så godt de kan. Det siste skjønner ikke alltid medlemmene.

– Da hjelper det å være pragmatisk anlagt, tillegger han. – Jeg kunne nok gått rett inn i diplomatiet. For selv om et forslag høres spinnvilt ut, gjelder det å lytte og få vedkommende til å forstå at du hører på ham. Så får du heller komme tilbake senere, og si «beklager, vi kan ikke gjøre det på den måten.»

DET GODE SOVEHJERTET // Når praten og diplomatiet svikter, hjelper det med tykk hud og en god natts søvn.

– Noen ganger tar jeg nok ting innover meg, innrømmer han. – Men vi skal tåle at det blåses ut innenfor fire vegger, og det hjelper å skjønne hverandres frustrasjon. Jeg har en liten blokk hjemme hvor jeg noterer alt som må gjøres. Til tider har det vært mye på den blokka, men når jeg først har skrevet det ned, kan jeg la det ligge til dagen etter.

– Jeg er heldigvis utstyrt med et godt sovehjerte. Uten det, hadde jeg nok vært død. Det er jeg sikker på, sier Vik.

På klubbens 100-årsdag den 13. juni ga han selv mikrofonen til golfpresident Øyvind Krag Ingul, som hyllet jubilanten for anlegget, aktiviteten og resultatene. Det var flere enn den daglige lederen som satte pris på ordene.

– Om jeg er stolt av noe, så er det at jeg sammen med banesjef og et par ledere har utviklet anlegget her på Bogstad til høyeste nivå, sier han i dag.

– Banelengde og layout kan diskuteres til du blir grønn, men du skal reise langt for å finne bedre kvalitet på spilleflatene, de er i verdensklasse etter ombyggingen i 2008. Og nå har vi også et klubbhus å være stolte av.

Baneprosjektet, med sub-air under alle greenene, beløp seg til 68 millioner kroner. Klubbhuset som sto ferdig i 2020, krevde omtrent det samme. «Norges flotteste idrettshus,» skrøt golfpresidenten i sin nevnte jubileumstale.

– Når du har stor omsetning, er det ikke så farlig å betale 3-4 millioner til banken i året. Vi trengte en ordentlig oppgradering, presiserer Vik.

Hans egne hjalp godt til på den humpete veien. Et akutt behov for 12 millioner ble løst ved at 36 medlemmer kjøpte livsvarige medlemskap til 350 000 kroner.

– Og her er vi, sier Niels Vik, slår ut med armene og ønsker velkommen til NM 2024.

REGNER MED UNDERSKUDD // Sammen med Norges Golfforbund skal landets eldste og stolteste golfklubb arrangere årets mesterskap for damer og herrer. De er ikke alltid bestevenner.

– Det er ingen hemmelighet at vi er ganske uenige om en del av pengebruken, og det må være lov. Jeg forstår at det er forskjell på å drive klubb og forbund. Men vi driver en bedrift. Vi må ha inntekter, poengterer Oslo-sjefen.

– Men dere er også en idrettsklubb der ikke alt bør måles i penger?

– Jeg ser poenget, sier han. – Men det må kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig, og finne de ekstra midlene. Det er klart at en klubb som Oslo Golfklubb skal og bør arrangere NM med jevne mellomrom. Men forbundet må snart forstå at de må betale mer for det. Bare overtiden til greenkeeperne koster skjorta. Og derfor har vi lagt inn i budsjettene at NM går med underskudd.

Senere i sommer, den 1. august, trer Niels Vik inn i ny stilling i Oslo Golfklubb. Etter 32 år etterlater han sjefsstolen til etterfølger Bjørn Halvard Knappskog.

– Det neste prosjektet er driving rangen. Banen ligger der, klubbhuset det samme. Men rangen henger langt bak, og det skal vi endre på nå, sier Vik.

Fra nyttår overtar klubben shop og range fra Stephen Newey. Framover er det klubben som skal drive rangen i nytt bygg med to etasjer, med Toptracer eller Trackman – forutsatt at medlemmene stemmer ja til prosjektet på et kommende årsmøte.

– Da får vi et fantastisk anlegg. Men det prosjektet skal ikke jeg drive fram. Det skal den nye sjefen få gjøre, sier Niels Vik. ◉