En boks av gull

Joakim Mikkelsen svinger av fra hovedveien, ut i skogen ved forskerparken DTU Science Park like nord for København. Som Trackman-ansvarlig i Norge er det hans første besøk på det nye hovedkontoret.

– Jeg tror det skal ligge her, sier Joakim, med ett øye på GPS-en og det andre på veien.

Tenk Google, tenk Apple. Når Trackman Innovation Center på 12.000 kvadratmeter først åpenbarer seg i den grønne skogen, er det et bygg like imponerende som radar- og kamerateknologien som har tatt det danske selskapet til himmels.

Velkommen til Trackman

– Vi skulle gjerne hatt alt på plass før dere kom, men vi flyttet inn for bare en måned siden. Vi har fortsatt håndverkere i sving her. Og det er som i alle nyinnflyttede hjem. Det tar tid å få kunsten opp på veggen, smiler Klaus Eldrup-Jørgensen, administrerende direktør i Trackman.

Grunnleggeren og toppsjefen tar oss imot i atriet, hjertet i det nye hovedkvarteret. Over en velkomstlunsj i kantinen forteller han om bygget. Om dansk design, japansk inspirasjon, lokale materialvalg og grønne løsninger. Når Trackman har skapt et nytt HQ, er det planlagt for framtiden, i minste detalj.

– Vi ville ha høye, slanke vinduer. Naturen tett på. Solceller på taket. Jordvarme i to nivåer. Energinøytralt og bærekraftig. Når du bygger i 2024, må du gjøre ting riktig. Det er en forpliktelse, men også et grep for at alle som jobber her skal ha lyst til å komme på kontoret. Og jeg synes vi har lyktes enormt godt, sier Klaus og slår ut med hendene.

De siste årene er vi alle blitt kjent med simulatoren og den oransje boksen som med høypresisjons sporingsteknologi gir oss verdier som attack angle, smash factor og club path. På tv-sendingene fra PGA Tour får vi club speed, ball speed og spin rate på Viktor Hovlands utslag og innspill.

Kurven i årsrapporten er like høy og spinnvill. I løpet av fem år har antall medarbeidere i det danske tek-selskapet økt fra 293 til 750. Netto omsetning har mer enn doblet seg fra 602 millioner til 1,5 milliarder. Årsresultatet endte på 166 millioner i 2019, 200 millioner i 2020, 374 millioner i 2021, 370 millioner i 2022 og 311 millioner i 2023. Alt i danske kroner.

Brødrenes idé

– Vi startet i 2003, forteller Klaus. – Jeg hadde selv bakgrunn som golfspiller på det danske landslaget og Europatouren. Vi slo hundretusenvis av baller på driving rangen. Vi så at de gikk til høyre og venstre. Men det var jo ingen data. Og vi sa ofte til oss selv: Kunne vi fått ut tall, ville treningen blitt mer effektiv og mye morsommere.

Klaus er utdannet lege. Hans bror Morten er advokat. I 2003 vet de ingenting om sporingsteknologi eller hva som er mulig. Men de har denne idéen.

– Det første vi gjør, er å henvende oss til et dansk firma som lager radarer for å spore missiler og prosjektiler. Vi har tre eller fire møter med eieren og hans utviklingssjef. Vi forklarer hva vi tenker. Men eieren sitter på en god forretning, og tenker vel at sport ikke er min greie.

En fredag kveld, etter fire måneder med stillstand, er det slutt på tålmodigheten. Klaus kontakter Morten: «Hør her! Vi kommer ingen vei, det skjer ingenting. Nå ringer jeg direkte til Fredrik.»

Fredrik Tuxen er utviklingssjefen som har vært med på møtene. I 15 år har han utviklet radarer for å spore missiler og prosjektiler. Klaus finner nummeret og går rett på sak. Vil du være med å starte opp fra scratch? Er det patenter der ute som kan stoppe oss? Og har du klausuler i kontrakten din som gjør det vanskelig for deg å bytte jobb?

 Hjernen Fredrik

– Jeg hadde faktisk tenkt den samme tanken ti år tidligere, sier Fredrik Tuxen der han sitter på sitt nye kontor. Utenfor de store vinduene vaier trærne som en påminnelse om at alt er bevegelig, også utviklingssjefer i fast jobb.

– Jeg hadde spilt mye golf, og tanken hadde slått meg. Hvis det er mulig å spore et prosjektil til det treffer bakken, må det også være mulig å følge en golfball hele veien. Men selv jobbet jeg med en radar som kostet to millioner dollar, og vurderte: «Teknisk er det nok mulig, men kanskje ingen god forretningsidé?»

Han ber Klaus om betenkningstid når telefonen kommer. I to døgn grubler han på de små og store spørsmålene.

– I løpet av de 48 timene designer jeg faktisk hele Trackman, og mye handlet om å få ned kostnadene. Missiler trenger data i realtid. Med golfballer er det nok å få dem raskt. Og det som var helt avgjørende, var at vi kunne bruke en helt alminnelig PC til å lage beregninger.

– Løsningen trigget meg, forklarer Fredrik. – Men på det tidspunktet hadde jeg ikke penger å skyte inn på eiersiden. I prinsippet måtte jeg låne penger av Klaus og Morten for å bli med.

 Startet i garasjen

– Fredrik ringer meg søndag kveld. Og sier: «Jeg er med!» Det er jo bare fantastisk, minnes Klaus, tilbake i kantinen.

– Her kommer vi, to brødre som han knapt kjenner, med en vill idé, og han sier opp jobben sin. Betingelsene lå på bordet. Du får samme lønn i dag som i morgen, 15 % eierskap i selskapet, og vi betaler ditt eierskap. Det sa han ja til.

En måned senere starter Fredrik Tuxen i sin nye jobb – i garasjen hjemme hos Klaus Eldrup-Jørgensen. Etter to år med problemløsning og utvikling er den første versjonen av Trackman klar.

– Du må huske at vi startet prosjektet fire år før Apple lanserte sin første iPhone. Ingen av oss visste hvordan verden ville endre seg med smarttelefoner og apper. Men vi hadde et godt produkt. Og hvem er mest avhengig av å vite hvordan en golfball flyr, hvem trenger balldata? Det er utstyrsprodusentene, de som lager køller og baller.

Klaus og Fredrik husker godt USA-turen som sparket i gang forretningen. I løpet av fem dager reiser de fra øst til vest. Ny dag, ny stat og nytt besøk. Nike, Mizuno, PING, TaylorMade og Callaway.

– Klaus avtalte møtene, forteller Fredrik.

– Han skrev en e-post på bare ti linjer. Det var klar tale. Om du som utviklingsansvarlig lar denne sjansen gå fra deg, vil du begå din største feil noensinne. Han fikk han sagt det på en fantastisk måte.

Turen til USA

De største utstyrsprodusentene i verden får naturligvis daglige henvendelser fra skapere som hevder å sitte på kruttet. Sporingsverktøyet fra Danmark fikk nøyaktig en halvtime på å overbevise.

«Ja, vi har en power point,» bekrefter Fredrik til Nike-ledelsen. «Men vi vil helst ut på driving rangen for å vise hva vi har.»

– Vi slår først én ball. Og så én til, forklarer Klaus i dag. – Ute på rangen har de en egen mann som løper andpustent rundt med manuelt måleutstyr og walkietalkie: «167 meter totalt, 4 meter høyre». Og der står vi, i andre enden, med de samme tallene på PC-en.

20 minutter inn i demoen har de syv Nike-ansatte sett nok. De bryter ut i spontan applaus.

– De var vilt overrasket, sier Klaus. «These guys can actually measure the golf ball!» Og mindre ble ikke begeistringen når vi også kunne gi dem launch angle, descent angle og apex point på ballbanen.

Triumfferden varer i fem dager til ende. Da Klaus og Fredrik tar flyet hjem fra USA, vet de at kontraktene er på plass, at Trackman har fått sine fem første ordre. Og i bagasjen ligger en ny utfordring.

Flere generasjoner

 «Kan dere måle spin rate?» Altså antall omdreininger som golfballen gjør per minutt når den er i luften?

 – Vi trodde ikke at spinn var så viktig, sier Klaus. – Men det forsto vi jo fort når alle utstyrsprodusentene spurte om det samme. Og så lyktes det Fredrik å finne ut hvordan vi også kan måle spin rate på en golfball med radar. Det er ganske utrolig. Og vi sikret oss patentet på det.

Fredrik trekker selv fram et annet teknisk framskritt som skrev nye kapitler i det danske eventyret.

– Med balldata nådde vi utstyrsprodusenter og kølletilpassere. Men fra det øyeblikket hvor vi også kunne måle golfkøllens bevegelser, det spilleren faktisk holder i, handlet det plutselig om instruksjon og trening også. Slår du utenfra og inn? Innenfra og ut? Ned på ballen? Opp på ballen?

Med nye data som club speed, attack angle og face to path blir kundegrunnlaget utvidet fra 2000 kølletilpassere til 50 000 golftrenere og 100 000 spillere. Den langsomme og organiske veksten har også en annen fordel. Trackman trenger aldri ekstern kapital eller nye eiere for å fortsette utviklingen.

Alle betaler

– Product is king, sier Klaus Eldrup-Jørgensen, og skjuler et skrått smil. Ingen skal noensinne ha fått en Trackman gratis. Selv de beste spillerne i verden kjøper den lille boksen til 25 000 dollar.

Han teller på fingrene.

– Tiger Woods har betalt, Rory McIlroy har betalt. Alle har betalt. Men det var litt vanskelig i starten, for stjernene er vant til å få ting gratis.

Han har fortalt historien mange ganger, men gjør det gjerne igjen. Om Ernie Els, på toppen av sin karriere, som henvender seg til den danske nykommeren og tilbyr seg å «endorse» produktet.

– I prinsippet betyr det: «Gi meg en Trackman, så skal jeg snakke pent om dere,» forklarer Klaus. – Men jeg svarte ham tilbake, stille og rolig, at han gjerne må «endorse» produktet vårt, men han skal også betale for det. Det tok to år før han hilste på meg igjen.

Likevel er den oransje firkanten å se noen meter bak hver eneste spiller på verdens tourer.

– Det med fargen er også en morsom historie, tillegger Klaus. – Vi betalte en grafisk designer 10 000 kroner for å utforme boksen. «Og fronten bør være oransje,» sa han. Og han sto på sitt da vi argumenterte for en mer diskret farge. «Nei, nei! Mot alt det grønne ute på banen vil dere synes overalt. Dere vil eie den oransje fargen,» insisterte designeren.

Klaus smiler igjen.

– Det er nok det beste rådet vi noen gang har fått, sier han.

Vokser videre

I dag selges Trackman i over 60 land. I tillegg til det nye hovedkvarteret nord for København har selskapet kontorer i Connecticut, Arizona, Tokyo, Seoul og Wroclaw. Og alle aktiviteter fra forskning, utvikling, produksjon, markedsføring og salg ivaretas av Trackman direkte.

– Vi forventer å vokse videre, spesielt i markeder for innendørsgolf og Trackman range, sier den administrerende direktøren.

Med simulatorer på hvert gatehjørne har den danske suksessen for alvor nådd folket. Gamle driving ranger moderniseres, og kundestrømmen til virtuelle opplevelser øker fortsatt.

– På mange måter demokratiserer og tilgjengeliggjør vi nå teknologien, og det er sjov, for idéen bak alt sammen var jo å gjøre treningen morsommere og mer effektiv, sier Klaus.

I underetasjen på det nye bygget har de ansatte naturligvis et eget simulatorrom. Der treffer vi Jakob Munk, ansvarlig for Trackman Indoor Golf. I midten av september ruller han ut VG3, den tredje grafikkgenerasjonen på simulator.

– Lofoten Links er blant de 20 mest spilte banene globalt av de 330 vi nå har i biblioteket, og blir blant de første som slippes med den nye grafikken, lover han og skrur på maskinen. Bildet som viser seg på skjermen kunne like gjerne vært en video.

– Det er mange elementer i den nye grafikken som vil gjøre den virtuelle golfen mer naturtro, og samtidig har vi lagt inn mer lek og moro for den som ønsker det. Over 20 nye baner er på vei inn i biblioteket. 

– Og vi prøver ut mange spennende ting som kan øke innendørsopplevelsen framover, sier Munk, og lar Joakim Mikkelsen teste ut sine gamle golfkunster.

Borti gangen har selve oppfinneren av Trackman, Fredrik Tuxen, fått sin egen lab oppkalt etter seg. Den oransje boksen har allerede funnet veien til baseball og amerikansk fotball. Og til dødballtreninger i Premier League-klubber som Manchester City, Manchester United, Brentford og Aston Villa.

– Vi har mange muligheter med Trackman, sier Fredrik. 

– Vi har flere retninger å gå i, og mye som kan bli bedre, med golf og andre idretter. Jeg gleder meg til utviklingen videre.