«Motgang bygger karakter – og alle trenger vi vel noen slag i trynet innimellom»

– Du vet jo hvordan sånt skjer, sier Viktor Hovland (27) til Norsk Golf på telefonen fra Kapalua. 

– Jeg hadde vært hjemme på Norge i juleferie, reist den lange veien til Hawaii, og da jeg endelig låste meg inn her på hotellrommet, var jeg så trøtt at jeg sovnet på sengen med klærne på. Jeg våknet igjen midt på natta, og da jeg svimlet meg på beina for å kle av meg og skru av lyset, sparket jeg borti hjørnet av sengen. 

– Veldig vondt. Og dårlig flyt, kan du si.

Brudd nummer 1

Du trenger ikke å være utdannet radiolog for å lese røntgenbildet som den norske PGA-Tour-stjernen la ut på Instagram fredag. 

– Den høyre lilletåen sto rett ut til siden, så jeg kjørte til legevakten og fikk bekreftet det jeg trodde. Det er brudd. Og det vil ta mellom fire til seks uker før det er fullt leget, forklarer Hovland. 

Det setter sesongåpningen på Hawaii i fare. Etter fire måneders selvpålagt turneringspause skal nordmannen – etter planen – gjøre «comeback» i The Sentry på Plantation Course i Kapalua 2.-5. januar. 

Han holder fortsatt døren åpen for det.

– Jeg har slått noen baller, riktignok uten sko, og uten å belaste den høyre foten. Men jeg har mye mindre vondt i tåen allerede, det er stor forskjell bare fra i går. Så vi får se. Jeg har noen dager på å bestemme meg. I prinsippet kan jeg vente helt til torsdag, tror jeg. Foreløpig velger jeg å bli stående på startlisten.

– Det er ikke ideelt?

– Nei, det er ikke ideelt, ler Hovland. – Men motgang bygger karakter, og alle trenger vi vel noen slag i trynet innimellom.

Brudd nummer to

Han avsluttet et fantastisk 2023 som vinner av FedEx-cupen på East Lake. Den høsten var nordmannen verdens beste golfspiller på herresiden. Men 2024 ble vesentlig tyngre. Etter 12. plass i TOUR Championship i september, sa han selv stopp. 

– Jeg trengte en pause, forteller han. – Både for å jobbe teknisk og hvile en vond finger.

– Jeg spiller jo med interlock-grep (høyre lillefinger flettet med venstre pekefinger, red.anm.) og har slått veldig mange baller på trening. Det førte til et tretthetsbrudd i den høyre lillefingeren. Det var vondt lenge, og det rette tidspunktet å ta det på. Det er visstnok en skade som rammer mange baseball-spillere også. 

Han tok et par uker fri før han startet med lett trening igjen.

– Det plager meg ikke nå, men det er mye kalsium rundt brusken i den fingeren, og den er egentlig litt utsatt, så jeg må passe litt på.

– Hva har du jobbet med på trening i disse månedene?

– Det har vært mye teknisk arbeid for å fikse det som ikke har vært så bra. Jeg prøver å finne tilbake til den gamle følelsen og forstå hvilke bevegelser som må til. Det har vært en ganske frustrerende off-season også, for å være ærlig. 

– I de siste ukene før jeg dro hjem til jul, satt det ganske bra. Men det er ikke implementert godt nok. Jeg må fortsatt jobbe med det, sier Hovland.

Brudd nummer tre

I et frustrerende 2024 byttet han trener flere ganger. Under The Masters i april jobbet han tett med Dana Dahlquist på rangen. En måned senere var han gjenforent med Joe Mayo, et samarbeid som skapte store resultater året i forveien.

Men nå bekrefter Hovland at han igjen har brutt med den amerikanske treneren.

– Jeg jobber ikke med Mayo lenger. Vi avsluttet det samarbeidet for en måneds tid siden, forteller han til Norsk Golf.

– Hvorfor har dere skilt veier igjen?

– Jeg trenger ikke å gå i dybden på det, men vi var litt uenige om veien videre, hva som er best for meg. 

– Jeg føler at jeg har lært så mye nå og har såpass mye kompetanse, at jeg ikke trenger noen som holder meg i hånden lenger. Det er alltid greit å ha noen som kan se på det jeg gjør, sjekke ut de stegene jeg tar. Så jeg sender noen videoer til en annen coach, men han er mer inne som konsulent. 

– Det er jeg som er sjef over min egen sving, understreker Hovland.

Alle som har fulgt Ekeberg-ekspressens raske ferd mot toppen, vet hvor lenge han kan snakke om golfsvingen, om biomekanikk og små, viktige detaljer.

– Kan du gå for langt? Kan du fortape deg i for mange detaljer?

– Det er et veldig godt spørsmål, svarer verdensåtteren. – For jeg liker at coaching er praktisk, at man gjenskaper utfordringer du møter på banen. Men min erfaring er at mange som instruerer på den måten, ikke forstår biomekanikken som ligger bak. Og på andre siden har du trenere som kan mye om biomekanikk, men som i trening blir for abstrakte og teoretiske. 

– Det jeg ønsker, er å finne en kombinasjon av disse to, understreker han. – Og da må jeg ned i noen kaninhull for å lete meg fram. Det er en prosess som ikke er lett, men jeg lærer veldig mye. Og det er mitt eget ansvar å ta til meg riktig informasjon.

En mer komplett spiller

I suksessåret 2023 spilte han 23 turneringer på PGA Tour. De to foregående årene ble det 21 og 24 starter. Denne sesongen ble det bare 16. 

 – Mange stusser på at du ikke spiller flere turneringer?

– Jeg skjønner det, sier Hovland. – Og det siste året har jeg nok spilt færre turneringer enn noen gang. Men det stjeler altså så mye energi å konkurrere når det tekniske ikke sitter. Tilfeldighetene gjør spillet nådeløst, og da vil jeg heller hjem for å trene. 

– Og likevel var jeg nær å vinne min første major i år. Det har lært meg at spillet mitt ikke trenger å være perfekt, sier han.

Foreløpig har cocktailen av talent og hardt arbeid – på sitt høyeste – tatt ham til 3. plass på verdensrankingen. En ranking der han fortsatt bare har sju spillere foran seg, inkludert verdensener Scottie Scheffler.

– Da jeg startet på touren i 2019, var jeg en annen spiller. Jeg slo kortere, jeg slo bare lavt, jeg kunne hverken chippe eller lese greener. Men jeg visste at hvis jeg startet ballen til venstre, ville den komme tilbake i fairway.

– Jeg er en mye mer komplett spiller i dag, men fordelen i 2019 var at jeg visste akkurat hvilket spill jeg hadde, og hvordan ballen ville oppføre seg. Det ga stressfri golf, og det har jeg ikke kjent på så ofte i 2024, fastslår Hovland.

Tre av fire majorturneringer – The Masters, U.S. Open og The Open Championship – var over for «vår mann» etter to av fire spilledager. På nært hold observerte vi selv en nedbrutt nordmann på Augusta i april og Royal Troon i juli. 

– Jeg lot nok de prestasjonene plage meg litt for mye, sier han i dag. 

– Men det er vanskelig å holde følelsene tilbake når spillet faller sammen på tøffe baner i tøffe forhold. Det var tungt på den siste greenen i PGA Championship også, fordi jeg var så nære. Men det var der og da. Etter å ha tenkt gjennom hva jeg nettopp hadde levert, i en ellers trøblete sesong, var jeg drithappy.

– Hvor fort rister du av deg de største skuffelsene?

– Det gjør jeg egentlig ganske fort, forsikrer han. – Det kan føles jævlig, det kan suge lenge, men jeg flink til å akseptere situasjonen og vurdere hva jeg må gjøre for å bli bedre. Da blir det et spark i ræva, jeg blir mer motivert av det. 

Ikke helt optimalt

Med et nytt år og blanke ark – og flere brudd bak seg – gyver han løs på en ny PGA Tour-sesong. Med en fot i Oklahoma og den andre i Florida, hvor han nå bygger nytt hus. 

Byggeprosjektet «Egen golfsving» blir han nok aldri ferdig med.

– Jeg setter meg ikke resultatmål, jeg har bare prosessmål. Hundre prosent, sier han og oppsummerer to do-listen med «masse grunnleggende greier».

– Hvordan vurderer du sjansene i The Sentry hvis du kommer til start?

Han ler den velkjente latteren som vi alle er blitt så glade i, og som vi mest av alt vil høre i seiersintervjuer der smilet går rundt og øynene forsvinner i to streker.

– Jeg har en ræva sesong bak meg, en frustrerende høst på treningsfeltet, ti dagers juleferie i Norge og ei brukket tå. Det er ikke helt optimalt, ikke veldig mye som tyder på at det skal gå dritbra.

– Men golf er en rar sport, sier Viktor Hovland. – Jeg kan plutselig finne noe som funker.