BACKSPIN//
Norske «Babe» ble størst av dem alle
Hun er norsk-amerikaneren som revolusjonerte golfsporten for kvinner. Men ikke uten bråk.
Publisert
Sist oppdatert
Denne historien er hentet fra boka «Golf på nattbordet» av Halvor Kleppen. I en serie artikler gir vi deg drypp fra boka for å underholde, engasjere og lære bort mer om sportens fortid. Velbekomme! Red.
I 1956 døde Babe Zaharias, verdens beste kvinnelige golfer. I årsskiftet 1999 til 2000 ble hun kåret til den største kvinnelige idrettsutøver i USA i dette hundreåret (Female Athlete of the Century) av Sports Illustrated. Hun het egentlig Mildred Ella Didriksen og hadde norske foreldre.
Hennes utrolige karriere startet i friidrett i Los Angeles i 1932. Under de olympiske lekene der satte hun to verdensrekorder og vant to gull- og en sølvmedalje. Det burde vært tre gull, men en tvilsom dommeravgjørelse tok fra henne gullmedaljen i høydehopp-konkurransen.
I 80 meter hekk satte hun først verdensrekord på 11.8 i første heat og forbedret denne med en tidel i gull-løpet.
I spyd satte hun ny verdensrekord i første kast – 1,40 meter lengre enn den gamle – sikker gullmedalje! I høyde lå hun likt med Jean Shiley etter ordinær konkurranse. De delte verdensrekorden, begge med hopp på 1,64 meter.
I omhoppingen til gullmedaljen seilte begge over 1,67, men Mildred Ella ble fradømt hoppet av en dommer som mente hennes stil var utenfor regelverket.
Avgjørelsen vakte stor debatt, men 18-åringen med norske foreldre ble Los Angeles-lekenes store kvinnelige forgrunnsfigur.
Norske foreldre
Foreldrene var Hanna Marie og Ole Didriksen fra Norge. Ole hadde som sjømann vært i Port Arthur ved Mexico-gulfen. Han likte stedet og fikk med seg kona over og bosatte seg der.
Ole tok jobb på en møbelfabrikk, og i 1914 kom Mildred Ella til verden. Hun kom til verden i en stor barneflokk: hun hadde fire søstre og to brødre.
Da Mildred Ella var fire, flyttet familien til Beaumont der hun senere ble stjerne på basketball-laget til Beaumont High School. Ferdig med skolen tok hun jobb i et forsikringsselskap i Dallas. Familien levde på grensen til direkte fattigdom, og Mildred Ellas arbeidsinnsats var et viktig bidrag til å holde en viss levestandard for Didriksen-familien.
Inn og ut av amatørgolfen
Det var her i Dallas hun første gang kom i kontakt med golfspillet. Noen venner tok henne med på en driving range og på første forsøket med en driver slo hun ballen 220 meter.
Etter de fantastiske olympiske lekene i Los Angeles i 1932, og med det nye tilnavnet «The Babe», ble hun fristet til en promosjonsturné for sportsutstyr.
Med sine mange talenter dro hun også rundt med en variete-gruppe som hadde show og underholdning over store deler av USA. «Babe» spilte trekkspill og sang og gjorde visstnok en brukbar jobb som artist.
Forsikringsselskapet, som var hennes faste arbeidsgiver, gav henne et medlemskap i Dallas Country Club, og høsten 1934 meldte Mildred Ella Didriksen seg på til sin første golfturnering, Fort Worth Invitational.
Sensasjonen uteble ikke: hun vant turneringen overlegent med 77 slag. Våren 1935 vant hun overlegent amatør-mester-tittelen for Texas, men etter innrapportering fra en sjalu konkurrent, ble hun tre uker senere fratatt tittelen av United States Golf Assosiation som profesjonell, og «Babe» ble nektet adgang til flere turneringer.
Det var ikke siste gangen hun skulle bli omstridt.
Mildred Ella blir Babe Zaharias
«Babe» tok vedtaket tungt, men fikk så en kontrakt om en godt betalt PR-tur sammen med Gene Sarazen. Dette var golfens perfekte par: blide, sjarmerende Sarazen og den flotte, fritt-talende kvinnelige idrettshelten med en golfsving mange mannlige profesjonelle kunne misunne henne.
«Når hun gikk, beveget hun seg som en panter, og hun måtte tåle mange kommentarer om stor amazone med grov og vulgær mannfolkstemme». Mange av hennes kvinnelige konkurrenter satte ut stygge rykter om henne, skriver Enid Wilson i en biografisk artikkel i Daily Telegraph.
I januar 1938 fikk hun være med i en kjendis-turnering i Los Angeles og spilte der sammen med den kjente profesjonelle bryteren George Zaharias. Dette ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold.
Før jul giftet de seg og Mildred Ella Didriksen ble «Babe» Zaharias.
Kampen for amatørstatus
George Zaharias hadde tjent store penger på idretten sin og det gjorde at «Babe» våren 1940 søkte USGA om å få tilbake amatørstatusen, penger var ikke lenger problemet. Søknaden ble akseptert, men «Babe» måtte vente 3 år før hun fikk spille igjen.
VIL DU LESE MER?
Kr. 345,- gratis tilsendt. Vipps med navn og adresse til 703071, Eldhuset as, så blir boka postlagt neste arbeidsdag.
21. januar 1943 feiret hun returen til amatør-golf med å vinne den første turneringen hun deltok i – California-mesterskapet. Så satte verdenskrigen en stopper for golfturneringene i USA, og først i 1946 var «Babe» med i amerikansk amatørgolf for alvor.
Hun startet med å oppfylle sin drøm om å være best i USA ved å vinne The National Amateur Championship på Southern Hill-banen i Tulsa, Oklahoma. Her slo hun Clara Sherman med 11 opp og 9 igjen å spille. Før dette hadde hun vunnet tre andre storturneringer, og hun rundet av sitt første golfår med å vinne Texas Open.
Utover i 1947 fortsatte seiersrekken. «Babe» var uslåelig. Før sommeren hadde hun vunnet 15 små og store mesterskap etter hverandre og nå sto Europa for tur.
Til Gullane og The Open
På jakt etter mer heder og ære, dro «Babe» Zaharias alene med passasjerskip til de britiske øyer i juni 1947. Målet var å forsøke å bli den første amerikaner til å vinne The Ladies´ British Open Championship.
Mesterskapet med tradisjoner tilbake til 1893 ble arrangert på en av Gullane-banene på et høydedrag over North Berwick i Skottland.
Vinteren hadde vært uvanlig streng i Skottland, så telen hadde såvidt gått ut av jorda. Det gjorde banen bløt og sølete. Dette gav «Babe» en fordel fordi hennes baller gikk nesten 100 meter lenger i luften enn konkurrentene.
I en match mot Francis Stephens, på det 15. hullet, slo «Babe» seg over greenen med et firer-jern på andre slaget på det 490 meter lange hullet. Stephens måtte motløs se på at hun selv kom kort av greenen på tredje slaget.
Enid Wilson dekket mesterskapet for Daily Telegraph og han skrev etterpå:
«Her swing was too forceful to be pretty, and many of her strokes finished way offline. When they did so, it mattered not, for she had the strength to get home with her seconds from almost any position.»
Det er mange historier og anekdoter knyttet til «Babe» Zaharias´ møte med skotsk golf for over 75 år siden. Den fritt-talende norsk-amerikaneren virket frekk og frastøtende på mange, mens andre dyrket den frigjorte stilen som gjorde henne frisk og eksotisk i andres øyne.
Hver morgen sto det folk og ventet på «Babe» når hun spaserte den korte veien fra hotellet til Gullane-banen. For å gjøre turen så kort som råd, klatret hun lett over gjerdet, til applaus fra dem som så det.
Vinner av The Open
Veien til finalen skulle bli enkel for «Babe» Zaharias. Først i den femte runden, i kvartfinalen, møtte hun litt konkurranse. Hun gikk likevel videre med 3-2 og møtte i finalen Jacqueline Gordon fra Middlesex.
Finaledagen kom «Babe» spaserende i stripete bermudashorts, slang seg over Gullane-gjerdet og ble øyeblikkelig stoppet av lederen av kvinnegruppa i Gullane Golf Club. «Babe» ble høflig, men bestemt bedt om å returnere til hotellet og skifte til «anstendige klær i pakt med golftradisjonen på de britiske øyer».
Alle ventet en utblåsning fra «Babe», men hun syntes opptrinnet var så morsomt at hun smilende returnerte til hotellet og skiftet.
Finalen ble mer spennende enn mange hadde trodd på forhånd. Etter elleve hull ledet Gordon med to slag på Zaharias. Etter full runde hadde begge gått banen på 75.
I omspillet slo «Babe» Zaharias til for fullt med eagle på hull to mens den engelske piken misset både på det første og tredje hullet. Dermed var «Babe» Zaharias mester etter 14. hullet med en ledelse på fem.
Profesjonell igjen
«Babe» kom hjem til Amerika som heltinne og da hun vant Broadmoor Invitational en måned senere, vant hun sin 17. seier etter hverandre. Ingen golfer i historien kan oppvise en så lang seiersrekke.
I august 1947 skrev hun proff-kontrakt igjen og sammen med ektemannnen og noen venner stiftet hun i januar 1948 The Ladies Professional Golf Association. Denne første LPGA-organisasjonen hadde seks medlemmer fra starten og det første turneringsåret 1949 hadde de et samlet premiebudsjett på USD 15 000.
«Babe» ble best med å vinne 4300 dollar. I 1950 vant hun også mest penger og nå hadde summen steget til 13 450 dollar.
TIME magazine skrev at «Babe» en gang slo en drive 360 meter, men det var mer i spillet hennes enn lange slag. Hun var en intelligent golfer med rolig kontroll. Hun gjorde alt for å psyke ut motstandere. Slo hun et femmerjern, stakk hun det fort tilbake i baggen etter slaget, og sa det var en sjuer.
Når hun kom til treningsgreenen før en turnering, var det alltid samme meldingen: «Hvem av dere blir nummer to i dag da, jenter?»
I disse første årene av LPGA-turen var «Babe» det store trekkplasteret over hele USA. Hun var stjernen som alle ville se, og på store oppvisninger samlet hun mer folk enn den andre store norske stjernen, Sonja Henie.
De ble sportens rivalinner om publikum og Mildred Ella Didriksen vant kampen, helt til hun ble syk i 1953.
Sykdom og smerter
Etter to seire våren 1953 gikk hun til lege med sterke smerter i magen. Diagnosen var kreft, og hun måtte gjennom en større operasjon.
På tross av smerter prøvde hun litt golf i rekreasjonsperioden etterpå, men greide ikke en hel golfrunde.
Først på ettervinteren 1954 var hun sterk nok til å forsøke fire harde konkurransedager etter hverandre og i månedsskiftet juni/juli stilte hun uventet opp i det amerikanske åpne mesterskapet.
US Open ble først godkjent i 1953 mens «Babe» lå nyoperert på sykehus, og nå skulle hun prøve seg for alvor etter den store operasjonen. Det ble en av de største bragdene i kvinnenes golfhistorie. Fra første runde var hun i ledelsen, og hun vant trofeet med utrolige 12 slag foran Betty Hicks.
Her er de tre beste:
1. «Babe» Zaharias 72 71 73 75 = 291
2. Betty Hicks 75 76 75 77 = 303
3. Louise Suggs 76 77 78 76 = 307
Konkurransen tok kraftig på kreftene til «Babe», og selv om hun greide å komme seg gjennom og vinne en turnering tidlig i 1955, kom sykdommen tilbake med full kraft. Det ble ut og inn av sykehus, og siste gang hun var på golfbanen var i september 1955.
Hennes veninne fra Fort Worth, Bertha Bowen, tok henne med ut på Colonial Country Club. «Babe» i pyjamas og slåbrok ble støttet ut av bilen og bort til greenen på det andre hullet. Hun bøyde seg ned, la flate hånden på greenen og sa: «Jeg måtte få se en golfbane en gang til.»
Den største av alle
Mildred Ella Didriksen, mest kjent som «Babe» Zaharias, døde 27. september 1956, 42 år gammel.
The Daily Telegraph Golf Chronicle har kåret henne til «Athlete of the Century» og The Johnny Walker Encyclopedia of Golf (s. 220) skriver «... she grew into the greatest female athlete of the 20th century.»
Ved tusenårsskiftet kåret Sports Illustrated Ella til Female Athlete of the Century, den mannlige vinneren var Muhammad Ali.
Med norske emigrantforeldre «slo» hun seg fram fra små kår nesten samtidig med en annen norsk-amerikaner, Ralph Guldahl. Begge skrøt stolte av sin norske herkomst, og det er all grunn til at norske golfere ærer de to som «våre».
Norsk golfhistorie før Suzann Pettersen og Viktor Hovland er enkel lesning for dem som leter etter store navn og store trofeer. Vi får glede oss over at Anna og Olaf Guldahl, og Hanna Marie og Ole Didriksen dro fra Norge og satte sine golftalenter til verden i USA.
I Norge hadde de ikke sluppet innenfor banegjerdet likevel.