Slik ble han en av verdens beste

– Jeg slo mine første slag oppe på Ekebergsletta som fireåring, forteller Viktor Hovland. 

Han er i hjemlandet på en sjelden visitt etter fjorårets utrolige sesongavslutning som ble kronet med FedEx Cup-pokal og Ryder Cup-seier. En sesong hvor han virkelig beviste at han hører hjemme helt oppe i verdenseliten.

Men stigningen opp til toppen av fjellet er lang. For Viktor sin del startet den slik det gjør for mange. Å bli introdusert til golfen av et familiemedlem. Så på kurs i den lokale golfklubben og deretter treninger i ny og ne. Den lille gutten syntes golf var gøy, men spilte helst fotball med kompisene eller drev med taekwondo, men hver sommer gledet han seg til å spille golf igjen da banene åpnet.

Etter hvert forstod han at det var golf han skulle satse på.

HELT HEKTA.– Da jeg ble 13, skjønte jeg at det var golfspiller jeg hadde lyst til å bli. Ikke bare spille om sommeren, men hele året. Jeg var helt hekta, forteller Hovland.

– Det var da du bestemte deg?

– Ja, det var da jeg fant ut at dette var det kuleste. Fotball var gøy, men det var bare fordi kompisene i klassen spilte.

De neste årene ble han tilnærmet fast inventar på Drøbak GK og Grønmo GK. Etter skoletid og i helgene var han ofte å se på banen, rangen eller nærspillsområdet.

Enten alene eller med de andre unge i klubben. For selv om golf er en individuell idrett, er det viktig med et godt miljø.

– Det var miljøet som fikk meg til å komme tilbake hele tiden. Det hjelper når man er ung, for det er ikke så kult å dra dit alene. Å spille med mor og far er hyggelig, men det er kulere å spille og trene med dem som er nærmere deg i alder, utdyper han.

På flere spørsmål om hva som var viktig for hans utvikling, er det nettopp dette som kom- mer igjen og igjen – å ha et godt miljø. Som barn, som ungdom og selv nå som proff.

– På den tiden, var det et treningsfokus eller et ha det gøy-fokus?

– I den alderen var det et ha det gøy-fokus. Som barn trenger det ikke å være så strukturert, det går mye av seg selv når man er med noen andre. Da trenger ikke foreldrene å gjøre så mye heller, det er bare å møte opp så lar du barna spille og trene. – Lage et miljø hvor det er gøy. Så blir det bra, oppsummerer han.

MODENHETEN. På Drøbak var det head pro Jim McGowan som hadde ansvar for junior- treningene. Den 60 år gamle australieren har vært i klubben siden 1996 og husker godt tiden da den ekstra ivrige 13-åringen Viktor løp rundt på området.

– Han var alltid her. Enten trente han eller så skravlet han med meg i proshopen om alt og ingenting, forteller McGowan.

Betraktningene den unge gutten kom med, viste en modenhet og en golfinteresse han knapt hadde sett maken til.

– Allerede da snakket han om at Jordan Spieth egentlig slo for kort til å være helt i toppen, eller at Bryson DeChambeaus detaljerte tilnærming til golfsvingen var fremtidens vei å gå.

Australieren beskriver gutten som livlig, nysgjerrig og engasjert. Og at det sjeldent var rolig da diskusjonene fløt eller spøken gikk.

– Han var veldig glad i å etterligne aksenten min og generelt bare spøke. Noen ganger svarte jeg med å fortelle han «Du blir ikke bedre av å stå her og skravle med meg. Kom deg ut og tren», mimrer McGowan.

TENKE SELV. Selv om unge Viktor var spøkefull, var det ikke det som kjennetegnet han best. Flere som kjenner han, beskriver han som en ekte «golfnerd». Allerede som ung hadde han interessen for de små detaljene i golfsvingen. Det var helt naturlig å grave seg ned i de aller minste detaljene.

– Jeg tror alle har det i seg, men som barn blir man programmert til å lære. Når man er så ung, har man ikke alle de mentale bitene enda. Derfor er det viktig å lære seg å lære tidlig, forteller Hovland.

Selv lærte han mye av en av hans første trenere, Magnus Ohlsson, da de begge var på Grønmo. I tillegg til å kunne mye om svingteknikk var Ohlsson vel så opptatt av at spillerne skulle forstå hvorfor man jobbet slik man gjorde.

– Magnus var en mentor. Istedenfor bare å fortelle deg svaret, stilte han spørsmål som fikk deg til å tenke. Og hvis du gjorde noe som var galt, ikke bra nok eller bare ba om å få svaret, så var ikke det greit. 

– Han hadde en forventning om at vi ville lære oss hvorfor, ikke bare hva, forteller Viktor.

Dette er egenskaper verdensstjernen fremdeles bruker hver eneste dag. Han mener nysgjerrighet er en av de viktigste egenskapene man kan ha som golfspiller og som menneske.

At Ohlsson oppmuntret han og de andre unge utøverne til å tenke selv, er han takknemlig for i dag.

– Med en gang man bare blir fortalt hva man skal kunne eller gjøre, så lærer man det ikke. Det er noe man må starte tidlig, spørre «hvorfor tror du det er sånn?» og «hvorfor jobber du sånn her?».

Det var Grønmo-treneren tydelig på, at hvis man blir spurt om hva og hvorfor man trener på noe, må man vite svaret.

– Hvis du ikke kunne svaret på det, hadde både han og jeg gjort en dårlig jobb, forklarer Hovland.

EN HELT NY TILNÆRMING. Søken etter informasjon har aldri stoppet for Viktor Hovland. Det har man sett de siste månedene med flere trenerbytter på kort tid. Etter suksess-sesongen 2023 valgte han noe overraskende å avslutte samarbeidet med amerikanske Joe Mayo som hjalp nordmannen med å nå nye høyder, spesielt i nærspillet. Begrunnelsen var at Hovland ønsket seg den «gamle» svingen fra 2020/2021. Da hadde han mer kontroll over ballen, og ballflukten føltes riktigere. 

Etter noen nye måneder med trøblete resultater endte han i mai med å gå tilbake til Mayo, og tilsynelatende er formen tilbake på riktig spor. Å snakke med flere trenere er ikke noe nytt for den nysgjerrige nordmannen. Han mener oppriktig at man kan lære noe av alle, man må bare lære seg å filtrere de gode rådene fra de dårlige.

– Man får mange ulike perspektiver fra forskjellige personer, og så må du selv lære deg å vurdere om det er riktig for ditt spill. Det eneste man kan gjøre, er å prøve og hvis det fungerer, fortsetter du, utdyper Hovland. 

I ungdomsårene opererte han på samme måte, ved å sitte flere timer på internett og innhente ny informasjon. Da kom han over en helt ny tilnærming til golfsvingen, som har fremdeles bruker den dag i dag.

– Det var en kar fra Hawaii som het Kelvin Miyahira. Jeg ble fascinert over hvordan han beskrev golfsvingen, for han forklarte den på en biomekanisk og vitenskapelig måte. Han skrev om anatomiske bevegelser og hvordan de forskjellige delene av kroppen oppfører seg underveis i svingen, forklarer han.

– Den tankegangen har veldig stor innflytelse på det jeg gjør nå, understreker verdensstjernen.

BULLSHIT-FILTERET. – Jeg er overbevist om at han har et av de beste bullshit-filtrene i verden.

Ordene kommer fra tidligere landslagstrener Niklas Diethelm (51). I 17 år hadde han ansvar for de beste herrespillerne i landet og jobbet med spillere som Henrik Bjørnstad, Marius Thorp, Espen Kofstad, Kristian Krogh Johannessen og Kristoffer Reitan. Og ikke minst, Viktor Hovland.

– Husker du første gang du traff ham?

– Det første ordentlige minnet er fra European Boys Team Championship (lag-EM journ. anm.) i Skottland i 2013. Der er det mange fine historier å fortelle, sier Diethelm entusiastisk. 

Som da 15 år gamle Hovland ikke klarte å knyte slipset sitt til lagbildet, eller da han tok to håndfuller med pegger fra starteren og utbrøt: «Now I have tees for the whole season!». 

Det er to av de morsomste ifølge den gamle landslagstreneren.

– På banen var det største høydepunktet da han knuste den høyest rangerte spilleren i feltet 5&4 i semifinalen som om det var ingenting. Han var tross alt bare 15 år på tidspunktet. Det er sikkert mange som hadde bukket under for presset, men han var der for å vinne, forteller Diethelm.

Mentaliteten var ikke den eneste styrken den unge Viktor Hovland viste under mesterskapet. Han var alltid på jakt etter å utvikle seg, uansett hvor og når. Det satte Diethelm pris på, selv om det fulgte med sine utfordringer.

– Han er kravstor. Til seg selv og til trenerne sine. Det er absolutt en god ting, men det krever stor kunnskap og forståelse fra vår del. 

Akkurat det er i utgangspunktet ikke et problem for Niklas Diethelm som i dag er junior- og elitetrener på Losby GK. I svingstudioet hans på klubben er bokhyllen fylt med bøker om utvikling og lederskap. I likhet med Viktor er han alltid på søken etter ny informasjon.

– Viktor og de andre utøverne har fått meg til å bli en bedre trener. Selvfølgelig har jeg det. Utvikling går begge veier, understreker han.

Selv om det er flere år siden duoen jobbet sammen i juniortiden, har de fremdeles kontakt. Senest de siste ukene fikk Diethelm svingvideoer av den gamle eleven sin.

– Han ber ikke om råd, han bare viser meg hva han jobber med om dagen for å få flere perspektiver, forteller svensken.

FIRKLØVERET. Golf er en individuell idrett. Men det er umulig å komme seg til verdenstoppen om man er alene. En utøver i utvikling trenger noen å sparre med, trene med og noen å utfordre seg mot. 

Allerede på Grønmo og Drøbak var treningsmiljøet rundt Viktor Hovland bra, men da han kom med på Team Norway-laget, økte nivået på «lagkameratene» betraktelig. Sammen med Kristoffer Ventura, Kristian Krogh Johannessen og Kristoffer Reitan tok de alle sammen nye steg under vingene til landslagstrener Diethelm. Ifølge Hovland var det en nøkkelingrediens.

– Jeg husker en treningssamling i Spania på starten av videregående-tiden. Vi fire trente mange timer på formiddagen, så dro vi ut og spilte på ettermiddagen. 18-hulls slagspill på utrolig bra baner: Sotogrande, Valderrama, La Reserva. Hvert eneste slag telte, og vi tok det som små konkurranser, forteller Hovland.

Dagen etterpå var det samme opplegg. Firkløveret trente i mange timer, så kjørte de konkurranse mot hverandre.

– Golf er en ensom og individuell sport. Da er det viktig å ha folk rundt seg som du kan matche deg mot. Ikke nødvendigvis at man har akkurat samme treningsopplegg, for man er forskjellige, men man trenger andre. Vi ble absolutt bedre på den tiden der, sier verdensstjernen.

Også Niklas Diethelm sitter igjen med gode minner fra årene hvor han kun trente Norges beste utøvere.

– Det eneste vi tenkte på, var utvikling. Utvikling og hard coaching, forteller han.

Det gjaldt ikke bare på samlinger, men også i turneringer og mesterskap. For eksempel under lag-EM i Skottland ble det gjennomført lange treningsøkter mellom rundene.

– Det var den uken i 2013 jeg skjønte at vi hadde et bra lag. Vi klarte å matche oss mot, og slå, flere av de beste amatørspillerne i verden. Og Viktor var den største overraskelsen på laget, utdyper Diethelm.

 IKKE GJØR SOM MEG. I 2024 er det få som blir overrasket når Viktor Hovland er i toppen av ledertavlen på søndagen i en majorturnering. Både innenlands og utenlands er det konsensus at nordmannen vinner sin første major innen kort tid. Gjør han det, blir han historisk, og det er et testament til all tid, ressurser og energi han viet til å nå sine drømmer. 

Men hva med dem som kommer etter? Kan de ta lærdom av den største norske herre-golferen gjennom tidene? Selv har han særlig fokus på tre ting:

1. Lære seg selv

2. Være nysgjerrig

3. Være sta, men samtidig åpen

– Det første handler om at man må ta egne valg for seg selv og ikke forvente at andre gir deg løsningen. For å få til det må man være nysgjerrig og alltid søke etter ny informasjon. Og til slutt må du stå på ditt. Om du har funnet noe som du tror kan funke for deg, må du prøve det en stund og ikke bare gi opp. Vær sta på egne vegne, men uten å låse deg for mye, utdyper Viktor.

Å komme med råd er en naturlig del av å være en rollemodell. Men faktisk å være en person folk ser opp til, er han ikke helt vant til.

– Det er fortsatt uvant at mine handlinger har en konsekvens, det føles ganske rart. Samtidig er det dritkult å se folk bli introdusert til golf og at de synes dette er en kul sport.

– Rett og slett at det er flere som får ta del i gleden jeg får av å spille golf. Det synes jeg er dritkult.

Det aller viktigste rådet han kommer med til dem som har han som rollemodell, er dog å ikke følge ham blindt. Det er ikke sikkert at det som funker for han, funker like bra for andre.

– Tiger Woods var min rollemodell da jeg vokste opp, men om jeg skulle bli den beste golfspilleren jeg kunne bli, så hadde ikke jeg løpt flere kilometer om morgenen og gjort Navy SEAL-trening som han gjorde. Han inspirerte meg, men jeg kopierte han ikke, sier Hovland.

GIR TILBAKE. Det første store internasjonale gjennombruddet til nordmannen kom i 2018 da han vant en av verdens største amatør-turneringer, U.S. Amateur. 

Da uttalte han at «Hvis det jeg gjør på golfbanen kan få flere til å spille golf i Norge, er det noe jeg vil være minst like stolt av som alle trofeene jeg vinner.»

– Hva tenker du om dette sitatet nå?

– Der er litt sykt da, mye som har skjedd siden det, sier han med et velkjent smil om munnen før han fortsetter:

– Det er dritkult å komme hjem og se at folk har blitt ordentlig «golf punch» på grunn av meg. Det er nesten litt kjipt, for det går jo nesten ikke an å spille om sommeren lenger. Det er fullt her hele tiden. Selvfølgelig hjalp pandemien til, men det er kult å ha en liten del av æren.

I 2023 tok superstjernen nok et steg for å bidra her hjemme i Norge. Hovland er en viktig del av NextUp Golf Team som har til hensikt å gjøre overgangen fra amatørtilværelsen til profflivet enda kortere. I første omgang for en håndfull spillere, men som på sikt kan vokse til noe større.

– Det er jo en måte å bidra på. Det handler om å skape miljøet og kulturen jeg trivdes i da jeg var ung, og kunne benytte seg av hverandres lærdommer.

– Istedenfor at hver spiller går i det samme mørket i sin egen satsing, lener vi oss på hverandre. De eldre kan dele sine erfaringer, og det kan de yngre fortelle videre til dem som kommer bak dem igjen, sier han.

På den måten deles kunnskapen og kompetansen bredere, noe som kommer hele Golf-Norge til gode.

Men først og fremst skal han fokusere på egen golf. Målet er naturligvis seier i de aller største turneringene: majorene.

I samme slengen vil han automatisk inspirere tusenvis til å følge i hans fotspor. Og dermed bidra til å skape flere «Viktor Hovland»-er i fremtiden.