«Spiller jeg bra nok, så løser alt seg»

MURCIA (Spania): – Jeg tok med meg erfaringen fra tidligere år på Q-school. Fokuserte mer på meg selv, mindre på andre. Tenkte ikke på cuten, eller hva som skulle til for å komme Topp-20, sier Dorthea Forbrigd fra Oslo Golfklubb.

Hun har nettopp slått sitt første slag på dagens treningsrunde med Team Norway-partner Celine Borge. Det hvite prosjektilet skjærer gjennom den klare, spanske vinterluften. I nær seks sekunder henger ballen over bunkere og fairwayer på Condado de Alhama. Høyt der oppe på himmelen, over fjellene.

– Jeg har selvfølgelig kjempelyst til å komme dit Celine er, sier Dorthea og setter driveren tilbake i bagen. – Det er det jeg jobber jeg mot. Det er bare å lære seg å gå lavt nok. Europatouren er et veldig fint sted å utvikle seg på. Så tar jeg steget til LPGA når jeg er klar for det.

Sesongstart i Kenya

Den 8. til 11. februar starter Oslo-jenta sin tredje sesong som golfproff i Magical Kenya Ladies Open. For første gang har hun fulle rettigheter til Ladies European Tour. Kortet ble sikret på Q-school før jul, med karrierens beste runde, åtte under par, da det gjaldt som mest.

Sammen med sin mor/caddie feiret hun 13. plassen med et glass champagne på flyet hjem. Etter landing har det samme glasset vært fylt opp med trening.

– Det var kjempegøy å spille så bra på sisterunden i kvalet. Det gjør det lettere å planlegge sesongen. Hvor skal jeg spille? Når skal jeg ha pause?

– Har du lagt den planen?

– Jeg starter i Kenya, og vil nok spille alt jeg kan frem til mai. Og så har jeg ikke bestemt meg for hvordan det ser ut etter det. Men det blir nok mye.

LET er ingen rundreise i Europa lenger. Etter Kenya venter turneringer i Saudi-Arabia, Marokko, USA, Australia, Sør-Afrika og Korea. Og da er vi fortsatt ikke lenger enn mai.

Bak vår LPGA-stjerne Celine Borge – 133 på verdensrankingen – jobber flere norske jenter for å komme nærmere toppen. Madelene Stavnar starter sesongen på 311. plass, Renate Grimstad er er 416, Dorthea Forbrigd nummer 447, for å nevne de fremste.

– Hva gir deg troa på å klatre høyere?

– Bare måten jeg jobber på, og resultatene jeg ser i trening. Jeg kjenner at jeg gjør det rette, og det er gøy å se at det funker. Og så handler det om å være tålmodig, utvikle alt videre i jevnt tempo, sier hun.

Mye å falle tilbake på

Norgesmesteren fra 2019 er blitt 26 år. Med en allsidig idrettsbakgrunn fra golf, langrenn, alpint, tennis, dansing og fotball har Oslo-jenta gått den lange veien fra NTG-U til Wang og collegegolf på East Carolina og ut på touren. 

Hjem fra USA hadde hun med seg en mastergrad i business administration og diplomer som All American Scholar Athlete i tre år på rad. Men hun har ingen planer om å gi opp golfkarrieren nå.

– Absolutt ikke. Så lenge jeg blir bedre, ser jeg bare grunner til å fortsette, sier Dorthea etter dagens første birdie.

Den stødige putteren som nettopp har sendt ballen i rett linje mot hullet, er blitt en god venn på veien.

– Jeg har jobbet mye med putting, forteller hun. – Du kan slå mange gode slag på en runde, men skal du gå lavt nok, også på dager når du ikke spiller så bra, må du også sette en del clutch-putter, noen som er litt lenger. Det hjelper ikke bare på scoren, men også mentalt.

Det siste kommer godt med. Golf er ingen enkel sport å leve av. Spesielt ikke på jentesiden, hvor premiene ikke er i nærheten av de absurde beløpene til de beste gutta.

Dorthea trekker lett på skuldrene.

– Når det ikke går så bra, så kjenner man jo på det, sier hun. – Men når det flyter, går ting mer av seg selv. Jeg vet hvordan det er. Spiller jeg bra nok, så løser alt seg.

Må forbedre alt

Etter ni hull med Celine Borge, avslutter de runden på Condado de Alhama for å prioritere flere timer på treningsfeltet. Hun noterer ned scoren og statistikken på kortet. To under par.

– En helt ok dag, sier Dorthea.

Et par timer senere treffer vi henne på øvelsesgreenen.

– Det er jo inspirerende å være her med Celine, og se at det ikke er så stor forskjell. Det var også det jeg tok med meg fra kvalet i høst. Toppnivået mitt er veldig bra. Det er bunnivået som må bli bedre. Er du steady, blir du ikke så stressa på å gjøre birdies.

– Er du noe spesielt du må forbedre for å komme dit du vil?

Dorthea lar blikket vandre mot de store fjellene, mot toppene på Sierra Espuna, som rager høyest av alle, 1583 meter over havet.

– Jeg har nok ingen stor svakhet, sier hun endelig. – Det handler mer om å forbedre alt. Slå litt lenger, blir mer stabil, gjøre flere up & downs, senke flere putter. Alle de store tingene. Jeg må bare jobbe, jevnt og trutt.

– Men du har troa?

– Ja, absolutt. Også når jeg ser spillere kvalifisere seg til LPGA-touren. Spillere i samme alder som meg selv, og med ganske like forutsetninger.

– Hva tror du om norsk jentegolf ellers?

– Vi er en fin gruppe her. Og vi er ganske mange proffer nå i forhold til antall jenter i Golf-Norge. Sammenlignet med andre land, er prosenten høy. Det synes jeg er kult. Det gir også bedre muligheter til å trene sammen – og gjøre hverandre bedre.