Snarvei fra Bergen til ‘Skottlands beste greener’
Etter at direkteruten med britiske Flybe mellom Bergen og Glasgow startet i sommer, er en tur til golfmekkaen Ayrshire blitt enda enklere for vestlendinger.
For 15 år siden var Ayrshire det hotte stedet for nordiske golfere. Spesielt svenskene elsket banene på vestsiden av Skottland – ikke minst fordi man kunne komme seg billig til flyplassen på Prestwick, bo billig og betale relativt lave greenfees (sammenlignet med andre regioner) både på de mindre kjente linksbanene, men også på kjente og historiske golfbaner. The Open Championship har blitt holdt på tre baner i Ayrshire: Royal Troon, Turnberry og Prestwick.
Historiske Prestwick er like mye et ‘must’ som Old Course i St Andrews er – det var her The Open Championship ble holdt for første gang i 1860, og hvor Young Tom Morris etter hvert vant mesterskapet tre år på rad.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I dag er det langt færre svensker og nordmenn å se på linksbanene rundt Troon og Prestwick. Hvorfor? Fordi flyene stort sett flyr inn til Edinburgh nå, og folk tenker ikke på at det er omtrent like langt å kjøre til Ayrshire som det er å kjøre til Fife: en time og et kvarter til St Andrews mot en time og 20 minutter til Troon. Men nå har vestlendinger enda et forsprang – i og med at de kan sette seg på et direktefly til Skottlands største by, Glasgow. Fra Glasgow tar det litt over en halvtime å komme seg sydover til de beste banene. Og golfpakker er det flust av – blant annet i samarbeid med lekre B&Bs som Lochinver Guest House i Ayr og folkelige, familiedrevne hoteller som South Beach Hotel i Troon.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bernard Darwin, kjent golfskribent, skrev en gang at området rundt Troon og Prestwick inneholdt en ‘galakse’ med golfbaner. Denne galaksen er i hvert fall ikke i ferd med å krympe. Ayrshire har nærmere 50 golfbaner.
– Det er mange som sier at vi har Skottlands beste greener, sier representant for sammenslutningen Ayrshire Golf, Jamie Darling. Dette er fordi regionen nyter godt av det milde kystklimaet hele året. Når golfbanene stenges i innlandet – og til og med på østkysten og i Fife – vil banene i Ayrshire nesten alltid være åpne for spill på regulære greener.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Jeg må innrømme at jeg aldri har spilt fire runder etter hverandre der alle greenene har vært så plettfrie og raske: på West Kilbride, Prestwick St. Nicholas, Gailes Links og Royal Troon.
– Det milde været gjør at vi alltid har et forsprang på greenforholdene på våren, sier Darling.
Vi snakker om greenene i Ayrshire mens vi spiller banen som har omtrent de lekreste greenene jeg noensinne har spilt på: Gailes Links.
Helt perfekte greener
– Som du kan se, er greenene her helt perfekte, sier Darling.
Gailes Links (tidligere kalt Glasgow Gailes) er et eksempel på hvor attraktivt det har vært opp gjennom historien for byfolket i Glasgow å ta turen til ‘syden’ for golferne – Ayrshire. Glasgow Golf Club ble stiftet i 1787, og hovedbanen til klubben er en parkbane i byen. Men medlemmene har siden 1892 kunnet spille på deres bane nummer to, Gailes.
Neste dag på Prestwick møter jeg en gruppe nederlendere som skal slå ut. Dirk og vennene hans kommer til Ayrshire flere ganger i året. Vi kommer i prat om de beste banene, og jeg skryter av den relativt ukjente West Kilbride, en herlig og morsom bane langs stranda med havutsikt på hvert eneste hull.
Ukjent og fantastisk
– Det er så mange baner her som er fantastiske, som ingen har hørt om! sier Dirk.
Så sant, så sant. På Prestwick St. Nicholas skjønner man konseptet ‘golfglede’. Banen er heller ikke så lang, men hvert hull er en egen nøtt å knekke, med både gulltorn og sauesvingel i røffen, for ikke å nevne bunkerne og et par vannhinder her og der. Bak første green får du et innblikk i historien til regionen – Salt Pan-bygningene bak greenen er fra 1790. Banen het opprinnelig Prestwick Mechanics Club og åpnet i 1851 som et alternativ for de som ikke fikk være med i selve Prestwick. Old Tom Morris var medlem i Prestwick St. Nicholas (navnet ble endret i 1858) og vant The Open tre av fire ganger som medlem her, mens han jobbet som ‘keeper of the greens’ på Prestwick.
Det er så mange baner her som er fantastiske, som ingen har hørt om!
Det er en selvfølge at singelhandicaperne også prøver seg på formidable Royal Troon. Det er en skikkelig test – spesielt fra rød tee, som ikke er særlig mye lenger frem enn herretee.
Men selv om kvinner opp gjennom tidene ikke har vært særlig ettertraktet som kunder (medlemskap for kvinner på Royal Troon åpnet opp bare i fjor) – er det helt tydelig at folket på Troon gjør sitt beste nå for at vi skal føle oss velkomne, inkludert toppmoderne damegarderober i annen etasje i klubbhuset.
Ute på banen er ikke værgudene i godt humør, og vi blir pisket av vind og regn på ekte skotsk vis. Bare det å nå frem til fairway med utslaget er en liten seier, scoren glemmer vi. Det er en opplevelse å spille et av de mest kjente par 3 hullene i verden: The Postage Stamp. I det jeg slår ut kommer på en morsom historie: en venn av meg bodde én natt på en B&B rett ved siden av Royal Troon. Han skulle ta flyet hjem om morgenen, og hadde ikke tid til å spille før han dro. Men så våknet han midt på natta og golfsuget tok tak i han. Like før soloppgang tok han med seg tre køller, gikk ut i skumringen og klatret gjerdet mot mesterskapsbanen. Det var ikke en sjel å se – og han spilte dette ene hullet.
– Jeg var så nervøs, det ble ingen god score! innrømmet han.
Ja, som de sier: ‘Crime never pays.’ I dag er det en helt annen historie, i hvert fall for skotten som jeg spiller sammen med. Han slår mesterlig ut på tross av vindkastene, lander ballen fire meter fra flagget og setter birdien. Dette lille jordstykket er et kult sted.
Nyttige lenker:
