Videre fra Verdens Ende

I høst forlater Carl Didrik Meen Fosaas (t.v.) og Alexander Settemsdal den trygge amatørtilværelsen for å satse som proffer. Ingen vet hva som venter bak horisonten.

Bak dem ligger kjente og kjære Norge. Foran dem venter et profesjonelt golfliv. For å mestre overgangen er det mye som må på plass for Alexander (21) og Carl Didrik (24).

Publisert

Der Vestfold møter havet, står Nøtterøy GK-spillerne Alexander Settemsdal (21) og Carl Didrik Meen Fosaas (24) og speider utover horisonten. Foran dem ligger Færder fyr som i ensom majestet forteller sjøfarende at land nærmer seg. For de nyslåtte proffene går veien i den andre retningen. Der den ene skal prøve lykken gjennom Korn Ferry Q-School, forblir den andre i Europa for kjempe seg til et kort på en av de kontinentale tourene.

Overgangen

I denne idretten er det ikke bare å «bli» proff. Skal man virkelig gå inn for det og erklære seg som profesjonell, er det mye som må ordnes. Selskap må etableres, trenere og støtteapparat ansettes, visum godkjennes, budsjett legges og sponsoravtaler inngås. Mange sitter nok med inntrykket at profesjonelle golfspillere håver inn penger uke etter uke, men det er et gode forbeholdt Viktor Hovland og et mindre antall i verdenstoppen. 

For majoriteten er hverdagen en kamp om å spille inn nok til å dekke ukens kostnader. Golfspillere er mer enn utøvere som kan fokusere på trening og sportslig utvikling. De er også daglige ledere i sine egne foretak som trenger inntekter for å dekke kostnadene. For Alexanders og Carl Didriks del begynner den delen av alvoret nå.

Skjærgården hjemme i Vestfold har vært en trygg havn i mange år. Nå skal begge to ut og kjempe om tilværelsen som profesjonelle golfspillere.

– Nå har vi blitt proffe, og alt man gjør herfra, er å hente erfaring. Man lærer så utrolig mye om seg selv som person og golfer. Det er en veldig spennende reise vi skal ut på, sier Carl Didrik Meen Fosaas.

– Men det kommer overhodet ikke til å være lett. Det er vi begge veldig klar over.

Sikter mot toppen

Carl Didrik ble nettopp ferdig med sitt siste år på Texas Tech University i Lubbock. Der gikk Nøtterøygutten blant annet sammen med landsmann Bård Bjørnevik Skogen og Sveriges nye golfhåp, Ludvig Åberg. I sine fem år på college hadde Fosaas tilgang til et støtteapparat i verdensklasse, toppmoderne treningsfasiliteter og et klima som egnet seg for golf året rundt. Som alumni vil han fremdeles ha tilgang til noen av godene han er blitt vant til, men må stå mer på egne ben.

– Planen er å bo i Lubbock frem til jul og så ta en ny vurdering da, forteller han. Målet er å komme seg gjennom de fire stegene og tre månedene på kvalifiserings-skolen til PGA-touren i høst. I finalen i midten av desember er det kun topp-5 som får PGA Tour-kortet, resten får en kategori på neste års Korn Ferry Tour (utviklingstouren til PGA) ut ifra hvor de havner i finalen.

– Men om det ikke skulle gå, er det flere måter å komme seg videre på. Det er mandags-kvalifiseringer før hver Korn Ferry Tour-turnering, og med topp-25 den uken er man med videre til neste turnering. Da kan fort ballen begynne å rulle.

Fosaas sikter mot toppen av verdenseliten. – Helst helt oppe blant topp-10 i verden, forteller han.

– Det er mange viktige steg på veien. Det langsiktige målet er å etablere meg i toppen, slik som Viktor Hovland. Helst helt oppe blant topp-10 i verden, understreker han.

Flere hundretusen

Men det koster å være proff i USA, spesielt uten et sikkert tourkort. Den tidligere Texas Tech-spilleren har de siste ukene lagt budsjettet for de neste tolv månedene, og det er ikke småpenger som trengs for å finansiere den store drømmen.

– Budsjettet for neste år er 800 000 kroner. Selv om jeg kommer til å bo relativt billig i Texas og har tilgang til fasilitetene på gamleskolen, koster det mye å reise rundt og spille turneringer. Bare startkontingenten til Q-School tar en stor del av budsjettet, forklarer Carl Didrik.

Carl Didrik drar tilbake til Statene for å begi seg ut i kampen om PGA Tour-kortet, mens Alexander forblir i Europa.

Tilgangen til et sterkt og solid treningsanlegg på et amerikansk prestisjeuniversitet er det ikke mange som har. Alexander Settemsdal har hovedsakelig tilbrakt de siste årene etter videregående på Wang Tønsberg hjemme i Norge med familie og trenere. 

Det har funket, for prestasjonene har vært solide med seire og flere topp-plasseringer i Garmin Norgescup samt gode resultater i store internasjonale amatørturneringer ute i Europa.

– Hvor mye trenger du for å gå i null det neste året?

– Basert på hvor mye det kostet å være amatør og så legge på litt for lengre utenlandsopphold og flere turneringer, har vi regnet med grovt 500–600 000 kroner. Det er bare for å gå i null. 

– Har du penger til det nå?

– Vi har etablert et aksjeselskap for satsingen og jobber med å få på plass finansiering, samarbeidsavtale med Nøtterøy GK og langtidsavtaler med andre partnere. Det gjør både ting lettere og mer forutsigbart. Målet er å ha alt klart før jul, forteller Settemsdal.

Enn så lenge har ingen langsiktige avtaler kommet på plass, men han har fått støtte til den viktige DP World Tour-kvalifiseringen som starter i september.

– Vi har fått inn et bidrag til den, og det hjelper på.

Økonomiske ringvirkninger

Selv om solen skinner på Verdens Ende denne august-dagen i 2023, blåser det kraftig. Heldigvis ikke like mye som det har gjort i verden de siste årene. Koronapandemi, krig i Europa og mer usikkerhet har påvirket det globale næringslivet. Naturligvis får dette følger her hjemme i Norge.

Samtidig spør Alexander og Carl Didrik lokale bedrifter om økonomisk støtte for å følge sine drømmer. De har forståelse for at ikke alle kan bidra.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått inn én sponsor, men jeg er fortsatt avhengig av å få på plass noen flere, forteller Carl Didrik.

– Men det er ikke lett. Vi får en del avslag, og det er forståelig på grunn av de usikre tidene. Mange norske bedrifter bygger seg fremdeles opp igjen etter pandemien og har fått høyere kostnader, legger han til.

Heldigvis trenger ikke all hjelp å komme med en sum. Rundt dem i det norske golfmiljøet er det et voksende antall utøvere som deler råd og tips om profftilværelsen.

– Det hjelper alltid med råd fra dem som har vært en stund i gamet. Alt fra hva man bør gjøre når man er i teten på en turnering til hvordan man bør strukturere treningshverdagen, sier Alexander.

– Og så er det interessant å høre hvordan de legger opp alt det administrative. Hva slags selskap man bør velge, hvordan man kontakter mulige sponsorer – slike ting tenker man ikke over så ofte når man er på treningsfeltet, legger Carl Didrik til.

I tillegg henter de begge inspirasjon fra en annen lokal golfspiller. Celine Borge har de siste månedene vist at det går an å etablere seg i verdenseliten, selv om man kommer fra Tønsberg-området.

 Klubbkameratene

Det er tre år mellom de to blodferske proffene, og derfor gikk de aldri sammen på Wang Toppidrett i Tønsberg. Men på hjemmeklubben Nøtterøy har de så å si vokst opp side om side.

– Når jeg har vært hjemme fra college de siste årene, har det blitt mye trening og konkurranser mellom oss, forteller Carl Didrik.

Siden Carl Didrik (høyre bak) er tre år eldre enn Alexander, var han et naturlig forbilde på hjemmeklubben Nøtterøy GK.

Det tok noen år før den yngre Alexander klarte å slå den daværende collegespilleren, men ønsket om å ta igjen den tre år eldre klubbkameraten var sterk motivasjon i treningshverdagen.

– Så du opp til Carl Didrik?

– Selvfølgelig! Jeg visste at han var en av de bedre spillerne i Norge og å få muligheten til å trene og lære av han var veldig viktig. Da hadde jeg en direkte sammenligning og noe å strekke meg etter, forteller Alexander.

– Du slo meg et par ganger i fjor da, føyer Carl Didrik til.

– Men i år har jeg fått mer bank igjen, svarer Alexander.

– Og godt er det, kontrer Carl Didrik med et glimt i øyet.

– Jeg tapte et par energidrikker i fjor, men i år har han vært mer stille.

Klare for utfordringen

Er det én ting alle golfere kjenner seg igjen i, så er det at golf er en idrett med mye motgang. Samtidig er det de små øyeblikkene med glede som gjør at man kommer tilbake gang etter gang. Den følelsen er driveren for mange, selv for de profesjonelle.

– Golf er 80 prosent frustrerende og 20 prosent nydelig. Og det er de 20 prosentene som gjør oss helt hekta, forteller Carl Didrik.

Nylig ble et av hans familiemedlemmer virkelig bitt av golfbasillen. Gjennom sommeren har han vært med på treningsfeltet nesten hver dag, selv om nivået åpenbart er forskjellig. Men er man hekta, så er man hekta.

– Det er mer eller mindre den følelsen jeg prøver å jage, også når Alexander og jeg utfordrer hverandre på banen eller trenings-greenen. Det blir litt adrenalin og spenning, og det hjelper å finne frem den ekstra morsomme siden av golfen, sier 24-åringen.

Nå venter den første høsten som profesjonelle golfspillere. På vei mot det store målet må de finne balansen mellom den ungdommelige golfgleden og den profesjonelle tilnærmingen som trengs som selvstendig næringsdrivende.

Den ene i USA for å jakte den amerikanske drømmen og den andre i Europa med DP World Tour som hovedmål.

PS! Etter dette intervjuet klarte både Carl Didrik og Alexander det første steget på sine respektive Q-School'er. 

Amatørtiden er forbi. Nå ser Vestfold-guttene fremover for å nå sine største drømmer – samtidig som de skal beholde den ungdommelige gleden.
Powered by Labrador CMS