CHALLENGE TOUR//
«Jeg har to sjanser, kall det gjerne hell i uhell»
Andreas Halvorsen (27) var på god vei til det øverste nivået i Europa. Så ble han skadet. Nå venter en usikker skjebne i sesongfinalen på Mallorca.
Publisert
Sist oppdatert
– Det verste er egentlig på fly og sånt, da gjør det veldig vondt. I fjor kjørte jeg stort sett bil overalt, og da kunne jeg ta en stopp når jeg ville, strekke litt på beina.
Andreas Halvorsen (27) skulle vært i Kina nå. Sikret opprykk til DP World Tour. Alt han drømte om etter seieren i Danish Golf Challenge i mai da han klatret til en 8. plass på rankingen, hvor de 20 beste får billetten til det høyeste nivået i Europa.
I stedet sitter han hjemme i Larvik. En langvarig kneskade truer med å knuse Europa-drømmen. I hvert fall på kort sikt.
Trengte en pause
– Det startet i 2019 da jeg strakk et leddbånd i det venstre kneet. Underveis har jeg holdt det sånn noenlunde i sjakk, men aldri fått gjort noe ordentlig med det. I høst ble det bare vondere. Fylte seg med væske. Og til slutt var det bare å innse: «Nå må jeg ta en pause.»
Det sa stopp etter Finnish Challenge i midten av august. Da hadde en skadeplaget Halvorsen falt til 12. plass på rankingen, fortsatt innenfor de 20 beste.
– Jeg tok jeg en uke fri etter de to turneringene i Irland, og så spilte jeg i Finland. Men jeg kunne jo ikke sette meg ned på huk for å lese putter engang. For å unngå smertene prøvde jeg å holde venstre kne bøyd gjennom hele svingen, men jeg kunne jo ikke fortsette sånn.
– Det funket ikke der, og det ville ikke funket på lengre sikt heller, forklarer Andreas.
Så her sitter han. Skadet. Hjemme. Når de gule og røde bladene nå ramler av trærne og bare to turneringer gjenstår på årets Challenge Tour, er han degradert til 29. plass – 92 poeng bak Sam Hutsby, engelskmannen som foreløpig sitter på den magiske grensen.
– Det er kjip timing, istemmer 27-åringen fra Larvik.
To sjanser til opprykk
– I mitt første år på et høyere nivå kan jeg rykke opp til DP World Tour, og da er det selvfølgelig kjedelig hvis en skade stopper det. Men målet er jo å leve av dette også framover, og da er det best å få ryddet opp i kneet nå.
Det er de langsiktige ambisjonene som gjorde valget om en pause enkelt.
– Jeg ville nok tenkt annerledes om denne sesongen var et siste desperat forsøk. Men det er jo ikke. Jeg har tenkt å være med i mange år til, og forhåpentligvis kan jeg uansett rykke opp på et eller annet tidspunkt, forsikrer Halvorsen.
Den første sjansen kommer allerede i slutten av måneden. Til tross for kneskaden har Halvorsen bestemt seg for å stille når Rolex Challenge Tour Grand Final innledes på Club de Golf Alcanada den 31. oktober.
– Jeg kommer til å spille på Mallorca, bekrefter han.
– Jeg kan trene chipping og putting før det, men jeg kan ikke svinge for fullt. Så får vi se hvordan det går. Uansett er det doble poeng å hente i finalen, og bare 45 spillere i startfeltet. Jeg har ingenting å tape.
I forrige uke mottok han den viktige bekreftelsen.
På medisinsk grunnlag får nordmannen spille de første turneringene på Challenge-touren i 2025. Alle poengene han tjener blir lagt til årets totalscore. Om han da har opparbeidet seg en høyere poengsum enn 20. mann etter finalen på Mallorca, får han likevel kortet til DP World Tour.
– Om det ikke skulle gå på Mallorca, får jeg trolig syv turneringer på nyåret til å spille inn poengene jeg trenger. Og det gir meg egentlig to sjanser. Kall det gjerne hell i uhell, sier Halvorsen.
For vårens triumf i Danmark har bygd etterlengtet selvtillit – og tro på spill på høyere nivåer.
Et mentalt gjennombrudd
– Ja, det var det beste med den seieren egentlig. Så handler det om å utvikle ferdighetene videre, spille like bra oftere. Men det betydde mye mentalt å se meg selv i den posisjonen, og klare å komme meg over linja. Det var kult, sier han.
Det mentale gjennombruddet viser seg i tellende resultater på veien til Mallorca. I en skadeplaget sesong har Andreas Halvorsen spilt inn 533,42 poeng på bare 12 turneringer. Det gir et gjennomsnitt på 44,5 per turneringsstart.
Bare en håndfull spillere på Challenge-touren snitter høyere denne sesongen.
– I tillegg har jeg vært i toppen i flere turneringer. Så jeg føler jo at nivået er der, bare jeg får trent nok og riktig igjen.
– Hva tror du om mulighetene i finalen på Mallorca?
Larvik-spilleren smiler og trekker på skuldrene.
– Det hender jo at spillet plutselig sitter etter langt avbrekk, ikke sant? De første dagene kan det være veldig bra. Jeg føler liksom at «her går det fint», men så kommer forventningene... Jeg må jo reise ned og tenke at jeg skal spille bra.
Ifølge fysioterapeutene har han seks måneder foran seg med riktig opptrening og minimal belastning for å bli helt bra. Siste utvei er operasjon.
– Hva tenker du om smertene og kneet i en finale?
– Det har hjulpet en del når jeg teiper det, får på en knestøtte og gjør en del øvelser. Det tar av litt av belastningen. Så jeg sater på at det holder lenge nok, at det ikke blir for mye med fire dager på rad.
